La oss ta deg med 350 mil sørover. Til Hellas. Landet med det krystallblå havet og hvite hus med blå karmer. La oss dra til øya der bekkene består av søppel, der lukten i luften er en blanding av avføring og leire. Der mennesker lever bak gjerder uten rettigheter, helsetilbud, og minimalt med vann og mat. Der dødelige sykdommer hver dag truer liv. Bli med til den greske øya Lesvos.

Foto: Knut Bry/ Tinagent

På Lesvos sitter over 41.000 flyktninger og migranter internert i større og mindre leire. Mer enn 13. 000 av dem er barn. Hver dag kommer flere båter med flyktninger til den greske øya. Situasjonen her forblir dyster og farlig. Kapasiteten er sprengt.

Velkommen til Moria. Lesvos hovedmottak og største flyktningleir, med plass til 3000. I dag bor over 20.000 her. Barn og familier har begrenset tilgang til toaletter, hygieneprodukter, helsetjenester, vernetjenester og utdanning. De fleste lever med traumer forårsaket av den farlige flukten og det brutale livet i leieren.  

BARN SKAL IKKE LEVE UNDER DISSE FORHOLDENE

La oss gi deg et innblikk i hvorfor situasjonen er som den er. De siste månedene har situasjonen i Hellas forverret seg. Økt politisk spenning har ført til vold og uro. På den ene siden er det desperate mennesker som har mistet alt på flukt fra krigen i Syria og andre humanitære kriser. På den andre siden øker fremmedfrykten og rasismen blant lokalbefolkningen på Lesvos. I mellomtiden nekter greske myndigheter å behandle nyankomne asylsøknader. Samtidig jobber EU på spreng for å få europeiske land med på å evakuere barn og familier fra Lesvos.

Hvordan ser verden ut bak gjerdene? De fleste barna som bor i Moria, kjenner kun til en verden med krig og et liv på flukt. Bak hengelåsene, over gjerdene og over havet ligger håpet. Men dit er det forbudt å dra. Portene forblir låst, og gjerdene stadig høyere.

Foto: Knut Bry/ Tinagent

Solnedgang på en gresk øy. Mange forbinder dette med varme sommerkvelder, god mat og sommerferie. Jamal (14) har en annen opplevelse. Han sitter fast her. Jamal ser drømmende mot fastlandet. Mot håpet, mot en fremtid. I forkant ser du det beboerne kaller Jungelen. Det er mottaks- og registreringssenteret i Moria, med plass til 3.000 beboere. Ifølge gresk lov skal nye flyktninger tilbringe maks 25 dager her. Dette er ikke tilfellet. I dag bor det over 20.000 her. Inkludert barnefamilier. 

En følgesvenn er god å ha når tilværelsen er utrygg. Iman (6) står utenfor teltet som er hennes og familiens hjem. Hun er heldig. Flere av familiene i leiren mangler tak over hodet og ly mot nattekuldene. Det gjelder å holde seg i nærheten av teltet når mørket kryper på. I Moria finnes vold, overgrep og misbruk. 

SKREKKSCENARIOET

Når Koronaviruset Moria, kan over 20.000 flyktninger bli syke samtidig. I leirene finnes knapt helsestasjoner. De som eksisterer i dag, klarer knapt å hjelpe beboerne. Her finnes ikke nok verneutstyr til helsearbeidere. Her finnes ikke engang såpe og rent vann. Om Koronaviruset bryter ut i leiren, vil behovet for helsehjelp eksplodere. Få vil få den hjelpen de trenger. Mange kan dø.

Faren for å miste sine omsorgspersoner til Koronaviruset er stor. Mødre, fedre, besteforeldre. Familien. Når barna mister sine omsorgspersoner, blir de sårbare. Mange havner på gata og risikerer å bli utsatt for menneskehandel og barnearbeid. 

I Moria finnes ingen vannkilder. Vannet som finnes, er forurenset og fullt av bakterier og dødelige sykdommer som kolera og diare. Beboerne er avhengige av forsyninger utenfra. Rent vann og såpe er det mest effektive våpenet i kampen mot Korona og andre dødelige sykdommer. 

Livet i Moria er vanskelig. Beboerne, som oftest barna, må stå timesvis tett i tett i lange køer for å få tak i vann. Mat. For å kunne gå på do. Her er det ikke fysisk mulig å holde to meters avstand. 

EN KAMP MOT KLOKKA

I overfylte flyktningleire som på Lesvos i Hellas og i fattige land verden over har situasjonen tilspisset seg. Dette er en kamp mot klokka. Vi har ingen barn å miste. Vi har ingen foreldre å miste. Vi har ingen tid å miste!

Foto: Knut Bry, Tinagent.

Hver dag jobber UNICEF for å utrydde dødelige sykdommer som korona, meslinger, difteri og kolera. Vi sender medisinsk utstyr, såpe og rent vann for å kunne forebygge smitte og behandle syke. Vi jobber for å få barna ut av flyktningleire og utsatte områder. I mellomtiden må vi hjelpe der det er størst behov. For å fortsette arbeidet, trenger vi deg!

*Navn på barna i artikkelen er fiktive, av den grunn at vi ønsker å beskytte deres identitet.

*UNICEF ber om at den norske regjeringen bidrar til å evakuere barn og barnefamilier fra de greske øyene, blant annet ved å relokalisere til Norge. Norge har ressursene og kapasiteten til å bidra til evakueringen og å oppfylle sin del av ansvaret. Noe annet vil være farlig og usolidarisk. Norge må bidra til evakueringen av barn og barnefamilier fra flyktningleirene i Hellas før det er for sent.