Barnearbeid
Barnearbeid
Alle barn har rett til både utdanning og fritid. De har også rett til beskyttelse mot arbeid som er farlig eller går utover retten til utdanning og lek. Slikt arbeid kaller vi barnearbeid. Nesten hvert tiende barn i verden utsatt for barnearbeid. De fleste driver med jordbruk og bor i Afrika. For mange går arbeidet utover helsen på grunn av farlige arbeidsforhold og lange arbeidsdager. Noen mister også livet. Mange blir lurt og får for lite betalt.
De fleste barnearbeidere jobber med jordbruk, men det er også mange hushjelper, prostituerte, fabrikkarbeidere, fiskere og noen som handler med narkotika. Mange familier er så fattige at barna må arbeide for at familien skal overleve. Derfor er kampen mot fattigdom viktig for å utrydde barnearbeid.
Barnerettighetene sier at alle barn har rett til beskyttelse mot arbeid som går utover deres utdanning, helse eller utvikling. Et av FNs bærekraftsmål er at alle former for barnearbeid skal avskaffes innen 2025. Fra 2000 til 2016 sank antall barnearbeidere med 94 millioner. De siste årene har antallet steget, blant annet på grunn av covid-19 .
I Norge skal barn under 15 år gå på skolen og ikke arbeide. For de mellom 13 og 15 år er likevel noen typer lett arbeid lov hvis det ikke går utover skole og lek. Barn og unge under 18 år skal ikke gjøre arbeid som er skadelig eller går ut over skolegangen.
les mer om barnearbeid her:
De fleste barna som arbeider bor i Afrika. Mange blir utnyttet og får lite eller ikke noe betalt for det de gjør. De fleste driver med jordbruk og fiske. Veldig mange jenter er hushjelper. Noen hushjelper jobber 15 timer per dag. De rydder og gjør rent i huset, vasker klær, lager mat, hjelper til ute og handler. Mange bruker flere timer hver dag på å hente vann. Vannbeholderne veier ofte 20 kilo.
Det er vanskelig å vite hvor mange barn som er hushjelper fordi arbeidet foregår hjemme hos folk og er lett å skjule. Guttene jobber ofte med bygg og anlegg, i landbruket eller fabrikker.
Over halvparten av barnearbeiderne jobber med farlig arbeid. Det kan for eksempel være gruvearbeid eller arbeid med maskiner og farlige kjemiske stoffer. Mange barn blir skadet for livet fordi de blir tvunget til å arbeide mens de er små. I India er det gjort en undersøkelse som viser at barnearbeiderne er kortere og tynnere enn jevnaldrende som går på skolen.
Mange barn som jobber i jordbruket bruker giftige insektmidler og plantevernmidler. Det er mye farligere for barn enn for voksne fordi kroppene deres er mindre. Det kan føre til kreft og andre skader. På byggeplasser blir også barna utsatt for farlige stoffer, som for eksempel asbest. De må ofte vri kroppen i vanskelige stillinger lenge av gangen og kan få ødelagt ryggsøylen. Mange ødelegger kroppen på å bære for tungt.
I Asia jobber mange barn i keramikk- og glassfabrikker i mørke rom med dårlig luft. Det kan være 40-45 varmegrader inne, og gulvene er dekket med knust glass. Maskinene bråker og skader hørselen. Barna må ofte frakte glass som er trukket ut fra smelteovner som holder opp til 1800 varmegrader.
I Afrika, Asia og Latin-Amerika jobber mange barn i gruver. Det er tungt arbeid, og mange får skader på musklene og skjelettet eller blir skadet av stein eller andre ting som faller over dem. Farlig støv, gasser og røyk fører også til lungesykdommer.
Mange barn blir tvunget til å arbeide for at familien skal overleve. Noen foreldre er så fattige at de ikke finner noen annen løsning enn å leie ut barna sine til fabrikkeiere eller landeiere som bruker dem i for eksempel teppeveving, jordbruksarbeid eller prostitusjon. De fleste ønsker ikke at barna deres skal jobbe. Noen barn må arbeide fordi en eller begge foreldrene er døde. Barn får ofte jobber som voksne ikke vil ha. Arbeidsgiverne ansetter barn fordi de er billige og ikke tør å protestere hvis de blir behandlet dårlig.
På grunn av korona-pandemien gikk mange bedrifter konkurs, og voksne mistet jobbene sine. Dette førte til at flere barn ble tvunget ut i farlig arbeid og at de som allerede jobbet, måtte jobbe lenger for å hjelpe familien sin. I flere land hadde ikke barn mulighet til skole hjemme når skolene var stengt. Derfor jobbet mange i stedet.
UNICEF hjelper familier til å få mulighet til å sende barna sine på skolen i stedet for å jobbe. En kan ikke bare forby barnearbeid så lenge familier er avhengige av at barna jobber for å overleve. Mange barn ville få det verre hvis de mistet jobben sin, og da må en sørge for at de får bedre forhold på jobben i første omgang. Mange steder støtter UNICEF en deltidsskole for barnearbeidere. Det betyr at barna får gå på skole et par timer hver ettermiddag ved siden av jobben. UNICEF jobber også for at myndighetene lager lover som beskytter barna mot skadelig arbeid og at lovene følges.
Andre ting UNICEF gjør for å bekjempe barnearbeid er...
... Jobber med bedrifter for at de skal ta hensyn til barnerettighetene og gi de ansatte mulighet til å ta godt vare på barna sine.
... Forteller barn om hvilke rettigheter de har og hjelper dem å beskytte seg mot å bli utnyttet.
... Forteller lærere, foreldre og andre som har ansvar for barn hvordan de oppdager at barn blir misbrukt og hva de kan gjøre med det.
... Oppfordrer og støtter dem som jobber med media til å snakke om barnearbeid.
... Jobber for at alle barn skal få de samme tilbudene og at ingen blir diskriminert.
Vil du vite mer?
Les mer på FNs sider om arbeidsliv (fn.no), inkludert barnearbeid.
Les om Mukamba på 12 (nrk.no) år som hakker metaller ut av gruvene i Kongo for å lage mobiltelefoner.
Les mer om barnearbeidets historie og reglene i Norge og verden (snl.no) på Store Norske Leksikon.