Klare krav til statene om et rent miljø for barn
I Generell kommentar Nr. 26 slår for første gang FNs Barnekomité eksplisitt fast at barn har rett til et rent, sunt og bærekraftig miljø. Komitéen har foretatt en grundig tolkning av medlemsstatenes forpliktelser under FNs Barnekonvensjon.
– Den nye veilederen markerer et viktig skritt fremover i anerkjennelsen av at hvert barn på jorden har rett til å leve i et rent, sunt og bærekraftig miljø. Regjeringene må nå handler raskt for å håndtere den globale miljøkrisen og for å etterleve forpliktelsene de har etter Parisavtalen, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer.
Mer enn 16.000 bidrag fra barn i 121 land har har blitt spilt inn i arbeidet med å lage veilederen. Dette har vært en av de mest inkluderende prosessene for barns deltakelse på FN-nivå til nå.
En barnevennlig versjon av veilederen finner du her på engelsk.
viktig og forpliktende
Barnekonvensjonen ble opprettet i 1989 og er ratifisert av 196 stater. Den fastsetter universelle rettigheter for barn, som retten til liv, helse, overlevelse og utvikling. En generell kommentar gir juridisk veiledning om hva disse rettighetene innebærer for et bestemt tema eller område av lovgivningen.
Veilederen spesifiserer at stater er ansvarlige ikke bare for å beskytte barns rettigheter mot umiddelbar skade, men også for forutsigbare brudd på rettighetene deres i fremtiden på grunn av staters handlinger - eller unnlatelse av å handle - i dag.
Videre understreker den at stater kan holdes ansvarlige ikke bare for miljøskade som skjer innenfor landets grenser, men også for de skadelige virkningene av miljøskader og klimaendringer utenfor deres grenser. Det skal også legges spesiell vekt på uforholdsmessig skade som barn i ufordelaktige situasjoner utsettes for.
må handle raskt
De 196 statene som har ratifisert Barnekonvesjonen oppfordres til å sette inn umiddelbare tiltak.
Det inkluderer utfasingen av kull, olje og naturgass med overgang til fornybare energikilder, å forbedre luftkvaliteten og sikre tilgang til rent vann, omdanne industrielt landbruk og fiskeri for å produsere sunn og bærekraftig mat, samtidig som man beskytter biodiversitet.
Retningslinjene slår fast at barns synspunkter må tas hensyn til i miljøbeslutningsprosesser. Den understreker også hvor viktig miljøopplæring er for å forberede barn til å handle, være talspersoner og beskytte seg selv mot miljøskade i fremtiden.
fire krav til regjeringen
Den nye veilederen stiller fire viktige krav som også gjelder norske myndigheter:
1. Barns rettigheter må ivaretas i alle beslutninger.
2. Norske myndigheter må sørge for at bedrifter ikke forverrer klimaendringene.
3. Barn som engasjerer seg for klimaet må beskyttes og bli tatt på alvor. Å mobbe et barn for sitt klimaengasjement, er et brudd på menneskerettighetene.
4. Den norske stat har et ansvar utover Norge; de må sikre at ingen barn i verden tar skade av norske utslipp.
Den norske regjeringen må, på like linje med de andre statene som har ratifisert Barnekonvensjonen, rapportere jevnlig til FNs Barnekomité om fremskritt i beskyttelsen av barns miljørettigheter.
viktig verktøy for barn og unge
– Barn og unge over hele verden har ledet kampen mot klima og naturendringer, og kjempet for at regjeringer og selskaper skal handle tilstrekkelig for å beskytte alt liv og vår framtid. I veilederen gjentar Barnekomitéen ikke bare barns stemmer, men definerer også klart at alle barn har rett til et bærekraftig og sunt miljø, sier UNICEF Norges ambassadør, Penelope Lea.
– Barnekomitéene slår fast at myndighetene må respektere, beskytte og oppfylle denne retten, samt sørge for at tredjeparter gjør det samme. Myndigheter er pliktige til å ta hensyn til hva som er barns beste i alle avgjørelser som kan ha betydning for barns rett til et sunt og bærekraftig miljø. Det gjelder ikke bare for barn som lever i dag, men også fremtidens barn, slår komiteen fast. Det må skjer nå, sier Penelope Lea.
Hun legger til: – Klimakamp er en barnerettighetskamp. Den generelle kommentar nr. 26 gir barn og unge et nytt verktøy til å kreve at myndigheten handler for å motvirke klima og naturendringer.