700.000 barn døde av luftforurensning i 2021
Luftforurensning har gått forbi tobakk og dårlig kosthold som risikofaktor for å dø, viser rapporten. Bare i 2021 førte luftforurensning til 8,1 millioner dødsfall globalt.
700.000 av disse dødsfallene var blant barn under 5 år. I denne aldersgruppen er nå forurenset luft den nest største risikofaktoren for død, etter underernæring.
Hele 500.000 av disse barnedødsfallene var knyttet til luftforurensning på grunn av matlaging innendørs, med forurensende brennstoff, hovedsakelig i Afrika og Asia.
mange dramatiske følger
Den nye rapporten er den femte i rekken av State of Global Air (SoGA)-rapporter, og for første gang er UNICEF med på å gi den ut. Rapporten utgis av Health Effects Institute (HEI), en uavhengig, amerikansk-basert ideell forskningsorganisasjon.
I tillegg til dødsfallene lever millioner av mennesker med kronisk sykdom på grunn av luftforurensning, viser rapporten.
Barn under 5 år er spesielt utsatt. For tidlig fødsel, lav fødselsvekt, astma og lungesykdommer er noen av konsekvensene for barn under 5 år.
data fra 200 land
Den nye SoGA-rapporten har samlet data for mer enn 200 land og territorier rundt om i verden. Den inneholder detaljerte analyser fra en studie som viser de alvorlige helseeffektene forurensninger har på mennesker over hele verden.
Rapporten peker på at nesten hver person på jorda puster inn usunne nivåer av luftforurensning hver dag, med store helsekonsekvenser.
Mer enn 90 prosent av de globale dødsfallene – 7,8 millioner mennesker – skyldes utendørs luftforurensning (PM2.5) inkludert forurensning fra husholdningene.
Disse små partiklene er så små at de forblir i lungene og kan komme inn i blodstrømmen, påvirke mange organsystemer og øke risikoen for sykdommer hos voksne – som hjertesykdom, hjerneslag, diabetes, lungekreft og KOLS.
Fossilt brensel
Ifølge rapporten har PM2.5 vist seg å være den mest pålitelige og nøyaktige indikatoren for dårlige helse over hele verden.
PM2.5-luftforurensning kommer fra fossilt brensel og biomasse i sektorer som transport, boliger, kullkraftverk, industri og skogbranner. Disse utslippene påvirker ikke bare menneskers helse, men bidrar også til drivhusgassene som varmer opp planeten.
– Den nye rapporten er en kraftig påminnelse om konsekvensene luftforurensning har på menneskers helse. Små barn og eldre, samt de som bor i lav- og mellominntektsland, bærer en altfor stor byrde, sier Dr. Pallavi Pant, leder for global helse i HEI.
barn særlig utsatt
Skadene hos barn kan starte allerede i livmoren og vare livet ut. For eksempel puster barn inn mer luft per kilo kroppsvekt og tar opp mer forurensning enn voksne, samtidig som lungene, kroppene og hjernene deres fortsatt utvikler seg.
Luftforurensning hos små barn kan gi lungebetennelse, som står for 1 av 5 barnedødsfall globalt, og astma, som er den vanligste kroniske luftveissykdommen hos eldre barn.
Og luftforurensningen rammer ulikt. Dødsraten knyttet til luftforurensning hos barn under 5 år er 100 ganger høyere i Øst-, Vest-, Sentral- og Sør-Afrika enn i høyinntektsland.
– Til tross for fremskritt innen mødre- og barnehelse, dør nesten 2.000 barn under 5 år hver dag på grunn av helseeffekter knyttet til luftforurensning, sier UNICEFs visedirektør Kitty van der Heijden.
– Vår passivitet har store konsekvenser for neste generasjon. Det er viktig at myndigheter og bedrifter bruker disse tallene og tilgjengelige lokale data, og lager gode tiltak som kan redusere luftforurensningen og beskytte barns helse, sier hun.
fremskritt tross alt
SoGA-rapporten har også gode nyheter. Siden år 2000 har dødsraten blant barn under 5 år falt med 53 prosent. Dette skyldes først og fremst at flere har fått tilgang til ren energi for matlaging, bedre helsetjenester, ernæring og økt bevissthet om skadene fra luftforurensning i husholdningen.
Mange land med de høyeste nivåene av luftforurensning, i regioner som Afrika, Latin-Amerika og Asia, har de senere årene iverksatt tiltak for å bedre luftkvaliteten.