Norge henter barn og familier fra Hellas

Over 4.000 barn trenger akutt hjelp etter brannen natt til onsdag 9. september. Spesielt 407 enslige barn er kartlagt som ekstra sårbare.

Nyheten om relokalisering av 50 barn og barnefamilier til Norge er viktig, fordi det viser at det hele tiden har vært mulig. At systemer har vært på plass, at Norge har hatt mulighet.

Ifølge regjeringen har dette vært bestemt en stund, så det er ikke storbrannen som har utløst beslutningen. Det er for så vidt bra. UNICEF håper at det betyr at flere vil bli hentet.

En enorm brann

For bildene vi ser av det som har utspilt seg i Hellas, er grusomme. Mennesker har flyktet fra leiren og har søkt tilflukt i gatene, i mangel på andre steder å dra. De har mistet det lille de eide. Alt har forsvunnet i brannen.

Vi har sendt et nødhjelpsteam til Lesvos for å hjelpe de mest sårbare. I tilleg har vi omgjort et familiesenter nær leiren om til et nød- og krisesenter. Dette stedet kan kun huse de aller mest sårbare, som barn på egenhånd, gravide og andre i krise.

Rundt 12-13.000 mennesker er nå altså spredt utover området rundt Moria-leiren. De sover på gatene og de mangler både vann og mat. Mange er redde og helt i villrede.

Torsdag 10. september har de 407 enslige barna blitt overført til det greske fastlandet. Det mener UNICEF må skje for alle sårbare barn og barnefamilier.

for noen er det håp

Den største trøsten så langt er at det ikke er meldt om døde eller skadde i forbindelse med brannen.

At Norge har endelig besluttet å redde ut noen, er veldig gode nyheter. Men sånn situasjonen har blitt nå, må vi kunne åpne for å hjelpe flere. Og vi trenger fortgang!

Endelig får noen få av disse barna, som har flyktet fra vold, konflikt og fattigdom, vært på forferdelig lange reiser og bodd under grusomme forhold, en sjanse til å bygge en framtid.

Direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge, Kristin Oudmayer.

En tikkende bombe

Vi har alle sett bildene fra Moria. Og mange av oss har advart om hvor sårbar hele leiren er. Spesielt etter at Covid-19 begynte å spre seg i Europa.

Så langt har 35 personer som befant seg i Moria-leiren fått påvist Covid-19. Disse personene er nå spredt rundt på øya, og er så langt ikke gjort rede for. Det i seg selv kan skape enorme problemer i denne situasjonen.

UNICEF er svært bekymret for samtlige av barna, som daglig utsettes for brudd på sine grunnleggende rettigheter. Fordi greske myndigheter ikke har kapasitet til å håndtere situasjonen alene, er den eneste løsningen at Norge og andre europeiske land henter flere av barna ut av Hellas.  

Endelig skjer det noe!

Koronapandemien har gjort innsatsen for relokalisering langt mer krevende, men det er godt å se at regjeringen nå beviser at det alltid har vært mulig.

Kristin Oudmayer

Vi skulle selvfølgelig ønske at langt flere barn ble reddet, spesielt etter nattens brann. Denne katastrofen viser hvor prekær situasjonen har vært for disse barna og familiene deres i lang tid. Nå er alt borte, og de aner ikke hvor de skal gjøre av seg. Og vi har plass og ressurser til å hjelpe dem.

FN-organer med sterk tilstedeværelse

UNICEFs prioritet akkurat nå er å sikre at barna som har rømt Moria, er trygge og beskyttet. Det gjør vi sammen med nasjonale og lokale myndigheter og flere partnere på bakken.

UNICEF, Høykommissæren for flyktninger og den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) er alle FN-organer som har en sterk tilstedeværelse både på fastlandet og på øyene i Hellas.

Gjennom et godt samarbeid med greske myndigheter og EU-kommisjonen bidrar vi i arbeidet for å sikre daglig beskyttelse av barn og barnefamilier, og relokaliseringen av disse til andre europeiske land. 

UNICEF er et av FN-organene som er tettest på situasjonen på bakken, og vi har stått klare til å bistå landene i å relokalisere barn til seg. Vi kjemper hver dag for barna på flukt i Hellas får den beskyttelsen og hjelpen de har rett på.

Systemene er på plass

Regjeringen sa tidligere at de måtte vente til andre europeiske land hadde startet å hente ut personer, før vi ville gjør det samme. At mange land har hentet barn i flere måneder, viser at systemene har vært på plass. Relokaliseringene var et resultat av et samarbeid mellom mottakerlandene, greske myndigheter, og EU-kommisjonen. 

For å gjøre relokaliseringen enda mer effektiv, ferdigstilles det nå en standardprosedyre som skal sikre en best mulig prosess fra et land sier at de ønsker å ta imot barn, til barnet ankommer det aktuelle landet. 

Denne prosedyren skal bidra til at det er de mest sårbare barna som prioriteres, og at deres rettigheter ivaretas underveis. I tillegg skal det gi mottakerlandene den forutsigbarheten og kontrollen som de har behov for.  

Standardprosedyren skal bidra til at relokaliseringen skjer i tråd med barnets beste. I praksis betyr det at barna får barnevennlig informasjon om hva som skal skje og hvorfor, de får uttale seg om de ønsker å bli flyttet eller ikke, de får bo i mottak beregnet for barn og de får støtte av helsepersonell underveis. Dette er krevende prosesser og UNICEF er svært glade for at en standardprosedyre nå kommer på plass.

Situasjonen krever umiddelbar handling

Krisen i Hellas er en nødsituasjon og UNICEF har i lang tid krevd umiddelbar handling. Det er ikke tid til å skulle gå gjennom de tidskrevende prosessene som kvoteflyktningordningen krever. UNICEF støtter kvoteflyktningordningen og anerkjenner at Norge er en meget viktig bidragsyter her.  

Skal sikre at de sårbare barna prioriteres

For å sikre at de sårbare barna prioriteres, vurderes følgende forhold: Alder, kjønn, helsetilstand, funksjonsnedsettelser og andre egenskaper ved barnet.

I tillegg kartlegges følgende: 

- Er det til barnets beste å bli relokalisert? 

- Er det sannsynlig at barnet har rett på flyktningstatus eller oppholdstillatelse på annet grunnlag? 

- Hvor lenge har barnet vært på flukt, og i Hellas? 

- Barnet kvalifiseres ikke til familiegjenforening. 

Alle barna testes for COVID-19, men testresultatet vil ikke innvirke på om de relokaliseres eller ikke. 

Når dette er gjennomført vil barna flys fra Hellas til Norge. Så snart barna ankommer norsk jord, er det myndighetene her til lands som har ansvar for å følge dem opp og sikre at deres rettigheter ivaretas. 

---

Kontaktperson: 

Direktør for barns rettigheter og bærekraft i UNICEF Norge, Kristin Oudmayer.

Telefon: 902 51 866. E-post: kristin.oudmayer@unicef.no.