FNs barnekonvensjon lagres i DNA

FNs barnekonvensjon lagres i DNA

Scroll down

I forbindelse med 30-årsmarkeringen av FNs barnekonvensjon, har UNICEF Norge funnet en måte å sørge for at dette viktige dokumentet blir lagret for all overskuelig fremtid. Det skal lagres i DNA.

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble enstemmig vedtatt av verdens ledere under FNs generalforsamling 20. november 1989. Barn er en sårbar og utsatt gruppe, og selv om alle menneskerettighetskonvensjoner også gjelder barn, så man et behov for en klargjøring av hvordan rettighetene skal anvendes overfor barn.

For å sørge for beskyttelsen av dette viktige dokumentet, har UNICEF Norge funnet en helt spesiell og innovativ måte å sikre det på - ved å lagre det i syntetisk DNA. Deretter vil konvensjonen fraktes til Svalbard for oppbevaring i et av verdens sikreste steder, i permafrosten i Arctic World Archive.

– Første dokumentet som offisielt lagres i DNA

– Barnekonvensjonen er et av verdens viktigste dokument, så viktig at den bør være en del av vårt DNA. Den tar vare på det viktigste vi har – barna våre og deres rettigheter. Barnekonvensjonen blir dermed det første offisielle dokumentet som lagres på denne måten, sier generalsekretær i UNICEF Norge, Camilla Viken.

– Vi må sørge for at barns rettigheter står sterkest av alt, og at alle som kommer etter oss overholder dette.

Hvorfor lagre i DNA?

I dag lagres alle dokumenter, bilder og videoer digital, inkludert Barnekonvensjonen. Problemet med digital lagring er at teknologien blir utdatert. For eksempel er det i dag krevende å lese data fra disketter, og nå blir også minnepinner sakte men sikkert utdatert. Det meste av lagring skjer nå i «skyen», et misvisende navn ettersom «skyen» består av harddisker, oppbevart i store lagringshaller, som er sårbare mot strømbrudd, hacking, krig, terror og naturkatastrofer.

Forskere har utviklet metoder som gjør det mulig å lagre informasjon i naturens eldste lagringsenhet, nemlig DNA. DNA er et molekyl som bærer genetisk informasjon i alle levende vesener. DNA er med andre ord som naturens egen harddisk, og oppbevaringen krever verken strøm, nett eller annen teknologi, og vi vil kunne lese informasjonen i all fremtid.

– I dag er det faktisk lettere å hente ut informasjon fra forhistoriske levninger enn fra en gammel mobiltelefon. Å lagre digital data i syntetisk DNA er som å kode i vanlige datamaskiner, det er bare et annet språk, det er akkurat som å oversette fra kinesisk til engelsk, sier Nick Goldman. Han er Senior Scientist ved EMBL’s European Bioinformatics Institute i Cambridge i England, som er ansvarlig for kodingen av dokumentet.

Deretter har det blitt syntetisert og sekvensert av Twist Bioscience i San Francisco, USA, før den ferdige syntetiske DNA-prøven er lagt i små pilleformede kapsler i rustfritt stål av Imagene SA i Pessac, Frankrike.

Verdens barnedag 

UNICEF Norge har tatt dette steget for å fremheve barnekonvensjonens betydning og sikre at innholdet er tilgjengelig i all overskuelig fremtid.

– Det er barn over hele verden som har behov for beskyttelsen dette dokumentet gir. Vi oppfordrer alle til å bli kjent med barnekonvensjonen, sier Viken.

På verdens barnedag, 20. november, blir DNA-kapselen arkivert i Arctic World Archive, like ved frølageret på Svalbard. Dette hvelvet er et samarbeid mellom Piql, som spesialiserer seg på lagring og bevaring av digtal data, og Store Norske Spitsbergen Kulkompani.