Skal Norge virkelig snu ryggen til verdens barn?
Skal Norge snu ryggen til verdens barn?
Historisk mange barn i verden har nå behov for nødhjelp.
Likevel foreslår regjeringen å kutte støtten til UNICEF med 357,5 millioner kroner.
Kronikk av generalsekretær Camilla Viken, UNICEF Norge, i Dagbladet 23. mai 2022.
Aldri har behovet for humanitær bistand og utviklingshjelp vært større i verden, med en kritisk situasjon for historisk mange barn. Til tross for dette velger regjerningen helt uforståelig nå å snu ryggen til barna, og spenne ben under egen rolle som internasjonal pådriver for utvikling og barns rettigheter.
Det er umulig å forstå logikken bak de usolidariske og urettferdige bistandsprioriteringene som er gjort i revidert statsbudsjett. Kuttene i bistandsbudsjettet kommer også på dårligst tenkelige tidspunkt for verdens barn. I stedet for å vise verden vei, viser vi nå tydelig at vi er mest opptatt av oss selv.
Kutter 357,5 millioner til UNICEF
Kuttene som rammer verdens barn er på til sammen rundt 1,5 milliarder kroner. Bare for FNs barnefond UNICEF kuttes kjernestøtten med 357,5 millioner kroner, som tilsvarer et dramatisk kutt på 72%. I tillegg kuttes Norges støtte til utdanning med 553 millioner kroner, hvor mye vil tas fra UNICEF. Til sammen rammer kuttene FNs ulike organisasjoner med til sammen 1,2 milliarder kroner. Dette vil igjen ramme millioner av barn.
Dette er høydramatisk. Aldri før har situasjonen for verdens barn vært verre. Rekordmange barn lever i konfliktsoner, vi opplever økning i ekstremvær grunnet klimakrisen, Afrikas Horn har en dramatisk tørke, det er utbredt feilernæring og en læringskrise som har vokst dramatisk etter pandemien. I tillegg har vi krig og en alvorlig flyktningsituasjon i Ukraina. Det er med andre ord nå vi skal mobilisere, og i alle fall ikke redusere!
Overraskende skifte
Kuttene er særlig uforståelige fordi Norge sitter i UNICEFs styre, og senest i 2021 oppfordret vi giverland til å øke støtten til UNICEF. Nå velger altså Norge å gjøre det det stikk motsatte, og la barna som har det vanskeligst i stikken. Det er grunn til å påstå at dette representerer et overraskende og historisk skifte i norsk bistandspolitikk og ikke minst en endring av Norges rolle i FN-sammenheng. Vi går fra å være foregangsland som forutsigbar og pålitelig partner og pådriver for multilateralt samarbeid til å fremme en unnvikende politikk. En politikk som svekker barns rettigheter over hele verden.
Vekker oppsikt internasjonalt
Det er ingen tvil om at Norge nå vekker oppsikt internasjonalt, og særlig i FN-systemet. Det reageres så sterkt at FNs Generalsekretær Guterres har uttrykt bekymring direkte overfor Støre. Det betyr også at Norges omdømme er i spill. Budsjettkuttene sender i tillegg et farlig signal til andre givernasjoner ved at et foregangsland som Norge gjør en så dramatisk helomvending. Det er vanskelig å forstå at dette er en villet politikk fra en samlet regjering, eller at det kan finne støtte i opposisjonen på Stortinget og regjeringens støttepartier. Men aller vanskeligst er det å forstå at det er et bevisst ønske å ramme verdens barn så direkte.
Kutt i kjernestøtten får alvorlige konsekvenser
Konsekvensene av kuttene er mange og harde. Kuttene i kjernestøtten til UNICEF gjør det vanskeligere for oss å være til stede på bakken før, under og etter kriser. Det gjør det vanskeligere å allokere ressurser til barn som trenger det mest, når de trenger det mest. Bare de siste årene har kjernestøtten gjort UNICEF i stand til raskt å tilby beskyttelse, helsehjelp og utdanningstilbud til barn som har vært rammet av humanitære kriser i Ukraina, Afghanistan, Etiopia, Mosambik og Jemen. I tillegg til viktige tiltak mange steder i verden knyttet til koronakrisen.
Det er kjernestøtten som gjør UNICEF i stand til å være på plass med nødhjelp i løpet av 24-48 timer når en krise rammer et land. Det er kjernestøtten som gjør det mulig for oss å skalere opp og teste nye løsninger, samt å støtte de fattigste landene som er «glemt» av andre givere.
Kjernestøtten til UNICEF har også vært avgjørende i arbeidet med å redusere dødeligheten blant barn under 5 år med 3,6 prosent i året gjennom 2000-tallet, fra 93 dødsfall per 1.000 levendefødte barn i 1990 til 37 dødsfall per 1.000 i 2020.
I tillegg er anslagsvis 2 – 3 millioner liv reddet hvert år fordi vaksinasjonsgraden har økt betydelig. Den globale vaksinedekningen har vært på over 85 prosent for flere viktige vaksiner de siste ti åra.
Risikerer en tapt generasjon
Den tematiske støtten til utdanning gjør det mulig for oss å hjelpe mange av de 259 millionene barn som fortsatt ikke går på skole eller de 600 millionene barn som ikke har nok læringsutbytte på grunn av fattigdom eller endre barrierer, som eksempelvis manglende likestilling mellom kjønnene. I tillegg risikerer vi en tapt generasjon etter COVID-19, som ikke vil klare å hente inn læringsgapet.
Støtten fra Norge til utdanning i 2021 bidro til at 2,9 millioner barn fikk gå på skole, 2,5 millioner barn fikk tilgang til skolemateriell, 2 millioner deltok i læringsaktiviteter og 5.000 skolelederkomitéer mottok viktig trening. Like mange vil miste denne muligheten om budsjettet som foreligger ikke endres.
Vår moralske plikt
Vi kan ikke akseptere at disse kuttene blir stående, og at Norge inntar en sjeldent passiv rolle overfor verdens trengende barn. Som nasjon har vi ressursene til både å løse den ekstraordinære flyktningsituasjonen krigen i Ukraina gir, og samtidig fortsette å støtte det helt avgjørende arbeidet med å sikre rettighetene til barna som trenger det mest. Dette er vår moralske plikt. Derfor setter vi vår lit til at ansvarlige norske politikere sørger for at kuttene reverseres i budsjettforhandlingene og i det endelige statsbudsjettet som vedtas av Stortinget i juni. For om ikke vi åpner armene for verdens barn, hvem skal da gjøre det?
gi en donasjon - redd liv
Med din støtte, kan vi nå barna som nå trenger hjelp, før det er for sent. Sammen kan vi nå hvert barn i tide.
Siste nytt
Ramila skal holde Barnas tale!
Du kan holde Barnas tale
