2 av 3 barn i Sør-Sudan trenger nødhjelp
Den humanitære situasjonen i Sør-Sudan har forverret seg kraftig siden landet ble uavhengig for snart ti år siden. Konsekvensene frarøver barn retten til å være barn.
Et tiår med brutte løfter
Livene til 4,5 millioner barn avhenger nå av nødhjelp i Sør-Sudan. Det er 400.000 flere enn i fjor, og forlenger den dystre utviklingen landet har opplevd siden løsrivelsen fra Sudan i 9. juli 2011. Med uavhengigheten kom løfter om frihet, et sterkt demokrati og en bedre fremtid for barna. Tiåret som har gått siden den gang har derimot tatt landet i motsatt retning.
Millioner av barn sulter
Alle barn har rett til å vokse opp, utvikle seg og til å ha en fremtid. Sør-Sudan er imidlertid blant landene med høyest barnedødelighet i verden, og 1 av 10 barn lever ikke til å fylle fem år. Barn har også rett til gode helsetjenester og beskyttelse, men også disse rettighetene er realiteten for kun en håndfull av Sør-Sudans barn. Landet er preget av konflikt, økonomisk krise og stadig mer ekstremvær som følge av klimaendringer. Sultkatastrofen har nådd et ekstremnivå, og det er estimert at 1,4 millioner barn kommer til å lide av akutt underernæring i løpet av 2021. Tidligere i år konkluderte FN-kommisjonen at sult er bevisst brukt som våpen i borgerkrigen.
– Fryktelig mange barn trenger hjelp
Norske Helene Sandbu Ryeng har jobbet i Sør-Sudan i tre år. På den tiden har hun sett forholdene for barn gå fra vondt til verre, tross intensiv humanitær innsats.
– Antall barn i Sør-Sudan som trenger akutt nødhjelp er nesten like mange som det er mennesker i Norge. Det er også 2/3 av alle barn i Sør-Sudan. Tenk deg at 2/3 av klassen til sønnen eller datteren din har behov for umiddelbar nødhjelp. Det er fryktelig mange barn, sier Ryeng.
Helene forteller at hun har møtt mange som trenger hjelp etter å ha måttet flykte fra hjemme sine. Årsakene er ofte konflikt eller ekstremvær, som flom og tørke.
– Mange forteller meg at de har flyktet 6-8 ganger, noen hele 10 eller 12, og enkelte enda flere ganger. Noen av dem har aldri mulighet til å komme hjem igjen, sier Ryeng.
Barna får ikke bare være barn
Sør-Sudan har den aller høyeste andelen av barn som ikke går på skole i verden. I dag er det over 70 prosent av barna i skolealder som ikke går på skole. Utdanningskrisen var et faktum lenge før pandemien, men covid-19 har tvunget ytterligere 2 millioner barn ut av skolen. Når barn frarøves rettigheter som utdanning, beskyttelse, helsetjenester og retten til lek, hvile og fritid er det vanskelig for barna å bare være barn. Sult, frykt og stress kommer i veien for nysgjerrighet og trygghet, og hindrer barn i å utvikle og utfolde seg.
– Det nytter!
Vi i UNICEF og våre samarbeidspartnere jobber iherdig for å øke kapasiteten til å undersøke og behandle barn for underernæring, og for å tilby barn alternativ skolegang. Vi bidrar også til å gjøre rent vann mer tilgjengelig for folk og med å bedre sanitærtjenester. Selv om utfordringene i Sør-Sudan er mange, ser Helene Sandbu Ryeng effekten og viktigheten av arbeidet hun og kollegaer gjør. Møtet med den 14 måneder gamle jenta Radut har festet seg hos Helene.
– Jeg fulgte henne fra hun ble innlagt på et av våre ernæringssentre i Aweil. Hun var alvorlig akutt underernært og trengte umiddelbar hjelp. Hadde hun ikke fått den hjelpen hadde hun dødd.
Helene fulgte Adut gjennom behandlngen på åtte uker og var der da hun ble utskrevet. Siden da har hun møtt Adut og familien hennes flere ganger.
– Jeg husker den spede jenta som ikke kunne stå på beina sine, til tross for at hun begynte å nærme seg 1,5 år. Til at hun nå løper rundt og plager søstrene sine litt, hun har utrolig mange meninger, og er sterk, flott og sunn. Det er viktig å huske de eksemplene også, for de forteller oss at vi kan gjøre en forskjell og at det nytter, sier Ryeng.
Det røde feltet på målebåndet indikerte at Adut led av alvorlig akutt underernæring da hun først ble undersøkt på ernæringssenteret. Foto: Ryeng/UNICEF
Seks måneder etter behandlingen var Adut frisk og sterk, og kunne løpe rundt med de jevnaldrende barna. Foto: Ryeng/UNICEF
Hjelpen er kraftig underfinansiert
Det er hver enkelt stat sitt ansvar å sørge for at barns rettigheter blir oppfylt. Men slik situasjonen er nå, er det hjelpeorganisasjoner som UNICEF som står for nesten alt av livsviktige tjenester til folk i Sør-Sudan. På grunn av pandemien har kuttes det i bistandsbudsjetter over hele verden. Det skjer samtidig som behovet for finansiering av nødhjelp i Sør-Sudan aldri har vært høyere. UNICEF trenger 180 millioner dollar for å dekke det humanitære behovet i år, men så langt er kun en tredel av beløpet sikret.