Slik har pandemien rammet barna
I beste fall vil det ta 7 – 8 år å komme tilbake på samme nivået som før covid-19. Dette er bare en av de mange alvorlige tilbakeslagene som har rammet barn i verden.
- Vi står ved et veiskille. Uten handling nå risikerer vi å få en tapt generasjon med barn og unge, sier UNICEF-direktør Henrietta Fore.
I anledning organisasjonens 75-års-jubileum utgis rapporten: Preventing a lost decade. Den slår fast at covid-19-pandemien er den verste krisen i hele UNICEFs historie, og peker på de fatale konsekvensene den har hatt for verdens barn.
Allerede før pandemien var en milliard barn i verden rammet av mangel på mat, vann- og sanitærtilbud, helsetjenester, skole og et sted å bo. Med den nye mutasjonen omikron kan de negative konsekvensene forlenges og forsterkes. Mange millioner mennesker venter fortsatt på covid-19-vaksinen. De står i verdens farligste kø.
fatale konsekvenser for barn
- 100 millioner flere barn har havnet i fattigdom; en økning med 10% siden 2019.
- Ni millioner flere barn står i fare for å dø av alvorlig underernæring (wasting) innen utgangen av 2022. I dag er tallet 50 millioner.
- Rundt 10 millioner flere barn kan risikere å bli giftet bort innen dette tiåret er omme på grunn av pandemien.
- Antall barnearbeidere ligger an til å øke med 9 millioner innen utgangen av 2022, fra dagens 160 millioner.
- 23 millioner barn falt ut av ordinære vaksinasjonsprogrammer mot for eksempel polio og meslinger i 2020. Det er en økning på nesten 4 millioner fra 2019.
- Gapet mellom fattig og rike land har økt. Mens rike land greier å bygge seg opp igjen, sliter fattige land med gjeld og blir hengende etter i utviklingen.
verdens farligste kø
- For å ta igjen det tapte må vi begynne med de som står i verdens farligste kø: nemlig barnas foreldre, lærere, helsearbeidere og andre som fortsatt mangler vaksiner. Det er barna som lider mest når voksne dør eller blir syke - og samfunnet stenges ned. Uten disse omsorgspersonene kan ikke barn og unge få tilbake livene sine igjen, sier generalsekretær Camilla Viken i UNICEF Norge.
Afrika er særlig hardt rammet. Her har under 6% fått vaksiner, og mange bare én dose. Mens de fleste rike land har fått langt flere doser enn de trenger og har en vaksinedekning på rundt 70%.
Imetanan Taha på sju måneder blir undersøkt for underernæring på et helsesenter i AlMarawi-distriktet i Jemen. (Foto: UNICEF)
- Det er et paradoks at vi nå har satt like mange vaksinedoser som det finnes mennesker i verden (7,7 milliarder). Men bare 5% av disse dosene har havnet i lavinntektsland. Vi blir ikke kvitt pandemien før alle har fått vaksinen. Den nye mutasjonen omikron viser at det haster.
Camilla Viken
UNICEF gjentar derfor sin oppfordring til lederne av rike land om å gi av sitt overskuddslager til de som enn å ikke har fått vaksiner, og å dele lisenser, patenter og utstyr.
- Dette er viktigere enn noen gang. Og verdenslederne må sette handling bak fine løfter om donasjoner gitt i G7 og G20-møtene tidligere i år, sier Viken.
I rapporten ber også UNICEF verdens regjeringer om å investere i bærekraftige tiltak for barn fremover, - ikke kutte. Rapporten advarer samtidig mot krig og konflikt i verden som truer barns liv, helse og rettigheter, og mot klimakrisen som setter 1 milliard barn i ekstrem fare.
– I løpet av 75 år har vi oppnådd mye som har gitt barn i verden et bedre og tryggere liv. Med covid-19 er svært mye satt tilbake. Det er et felles ansvar å handle nå for å bygge enda bedre tilbud for barn, sier Henrietta Fore.
