Norge gjorde for lite for å redusere familiefattigdom
Det viser en ny UNICEF-rapport som ble lansert 6. desember 2023.
Norge havner på Bunn 5 og kommer på 35. plass av totalt 39 OECD og EU-land når det gjelder å få flere barn ut av fattigdom i denne perioden.
Den nye rapporten «Child Poverty in the Midst of Wealth» er laget av UNICEFs forskningsinstitutt Innocenti. Hensikten har vært å se på landenes innsats for å få ned familiefattigdom i årene etter forrige finanskrise 2008-2010, og frem til den nye økonomiske krisen som startet 2020.
De fleste land opplevde en stabil økonomiske vekst i perioden 2014-21. Likevel brukte ikke alle rike land, som Norge, denne muligheten godt nok til å prioritere tiltak som kunne redusert familiefattigdommen.
– En tapt mulighet for Norge og mange andre rike land til å tette gapet etter forrige resesjon og bygge gode sosiale støtteordninger for barnefamilier før neste krisen, sier rapporten.
– Selv om tidene ble stadig bedre her i Norge etter den forrige økonomiske krisen, bygget ikke myndighetene i opp gode sosiale støtteordninger tidsnok til å ruste oss for en ny krise. Som vi jo ser i dag, rammer den nye krisen lavinntektsfamilier ekstra hardt, sier direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer, i UNICEF Norge.
– Hadde regjeringen valgt å prioritere lavinntektsfamilier høyere i denne tiårs-perioden, kunne enda flere barn hatt et bedre liv nå, sier hun.
1 av 8 barn i Norge i fattigdom
Rapporten har sett på antall barn som lever i både økonomisk og materiell fattigdom, samt barnas egen opplevde fattigdom. Norge er kun med i den økonomiske delen.
Familiers gjennomsnittsøkonomi fra 2012-14 er sammenlignet med snittet for 2019-21. På grunn av sosiale støtteordninger i mange land under pandemien, har det vært vanskelig å finne reelle og sammenlignbare tall etter 2020.
Totalt har antall barn som lever i fattigdom blitt redusert med 6% mellom de to økonomiske krisene. Likevel lever fortsatt 69 millioner barn i OECD- og EU- land i familier med lavinntekt.
I Norge viser rapporten at 12% av norske barn levde i relativ fattigdom i snitt i 2019-21. Det vil si 1 av 8 barn. Det er flere enn i Danmark (9,9%) og Finland (10.1%), men færre enn i Sverige (18%).
– Dette er altfor høye tall. Forskning viser at det å vokse opp i fattigdom kan følge barnet livet ut. Det påvirker barnas mulighet til å lykkes på skolen, ha god helse, sunt kosthold og å være med på fritidsaktiviteter. Og det er skambelagt og gir barna mindre håp for framtiden, sier Oudmayer.
Norske barn med bare en forsørger har over fem ganger større sjanse for å havne i fattigdom enn barn med to forsørgere, fremgår det også av UNICEF-rapporten.
slovenia på topp
Slovenia er det landet som samlet sett utmerker seg ved både å ha lav familiefattigdommen i 2019-21, og å ha greid å redusere fattigdommen siden forrige resesjon. Nøkkelen til suksess har vært å sikre folk en minimumslønn for å øke levestandarden.
Polen har greid å redusere sin familiefattigdom med hele 38%, og den viktigste årsaken er en økning i barnetrygden.
Også Latvia og Litauen greide å redusere fattigdommen i barnefamilier med 30% fra 2012/14 – 2019/2021. Fem andre land, Sør-Korea, Estland, Canada, Romania og Portugal, greide å redusere den med 20%.
Norge derimot hadde en økning i familiefattigdommen på 10,1% i perioden mellom 2012/14 til 2019/20, og vi havner i bunnsjiktet sammen med Frankrike, Sveits, Storbritannia og Island.
norge har lav familiefattigdom
Likevel havner Norge på Topp 5-listen over lav familiefattigdom i årene 2019-2021, og inntar en 5. plass. De fire landene som har lavere familiefattigdom enn oss er Danmark (1. plass), Slovenia (2. plass), Finland (3. plass) og Tsjekkia (4. plass).
– Dette er gledelig. Økning av barnetrygden de siste årene har vært et viktig og effektivt tiltak for å få flere barn og familier ut av fattigdom. Men det er dessverre ikke nok, selv om det blir en økning i statsbudsjettet for 2024. Nylig påpekte en ekspertgruppe at barnetrygden må dobles for å kunne løfte 70.000 barn ut av fattigdom, sier direktør for barns rettigheter, Kristin Oudmayer.
Hun påpeker at barnetrygden jo er liten sett i forhold til økte priser på matvarer, strøm og huslån, noe som særlig rammer familier i lavinntekt.
Rundt 5.000 færre barn ble registrert som fattige i Norge i 2021, i forhold til 2019 og 2020, ifølge SSB. Det er en nedgang fra 115.000 barn til 110.700 barn.
– Men 110.000 barn som lever i fattigdom i Norge er fortsatt altfor mange – flere enn i hele Drammen kommune. Og dyrtiden fortsetter, så dette må politikerne setter øverst på dagsorden, sier Oudmayer.
Dette krever UNICEF Norge
UNICEF Norges viktigste politiske krav til norske politikere er:
1) Øke barnetrygden
Barnetrygden må prisreguleres og økes for ALLE barn opp til 18 år.
2) Øke minstesatsene for ytelser
Satsene for uføretrygd, AAP og sosialhjelp må økes, og vi må sikre at barnefamilier får en tilstrekkelig inntekt.
3) Barns medvirkning
Barn og unge må lyttes til og ha mulighet til å påvirke arbeidet med å bekjempe familiefattigdom.
– Vi kan ikke la fattigdom ødelegge barns fremtid. Barns rettigheter må prioriteres nå, sier Kristin Oudmayer.