Salangen på topp i årets Kommuneanalyse

• Kommuneanalysen rangerer hvilke kommuner som yter det beste tjenestetilbudet til barn og unge ved å se på fem sentrale sektorer - barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud. Analysen gir en samlet vurdering av oppvekstsvilkårene for barn og unge i ulike kommuner basert på disse sektorene.
• Vokser du opp i Salangen kommune i dag, har du bedre muligheter for å få tilgang til og dra nytte av kvalitetsrike tjenester innen barnehage, barnevern og helsetjenester sammenlignet med nabokommunen Sørreisa, som ligger på plass 224 i rangeringen.
• Rælingen havner på sisteplass, av totalt 336 kommuner.
• FN's Barnekonvensjon fastslår at alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst. Selv om familien er barnets primære omsorgsgiver, har kommunene et ansvar for å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Kommunene fungerer som et sikkerhetsnett som trer inn når omsorg og støtte fra familien eller andre personer svikter.

I Kommuneanalysen kartlegger og rangerer UNICEF Norge hvor mye kommunene bruker på tjenester til barn og unge i sin kommune og hvor god kvaliteten er på de tjenestene som ytes.

Formålet er å belyse norske kommuners pengebruk på tjenester til barn og unge mellom 0 og 20 år. Ved å se på budsjettene får vi et innblikk i prioriteringer kommunene gjør for barn og unges oppvekst rundt omring i landet.

Kommuneanalysen ser på sektorene barnehage, grunnskole, barnevern, kommunehelsetjeneste og kulturtilbud, som er de fem viktigste områdene hvor kommunene møter barna.

For hver enkelt kommune beregnes en score for sektorene isolertsett og samlet. Scoren er beregnet med utgangspunkt i utvalgte variabler innenfor hver sektor.

Kommuneanalysen er ikke ment som en årsak/virkning-analyse, og tallmaterialet er begrenset. UNICEF Norges intensjon er at Kommuneanalysen kan være et utgangspunkt for debatt om prioritering av barn og unge på kommunenivå i Norge, og et grunnlag for videre analyse.

Datagrunnlaget for Kommuneanalysen baserer seg utelukkende på tall kommunene selv rapporterer til Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennom Kommune-Stat-Rapportering (KOSTRA).

Kommuneanalysen gir et øyeblikksbilde ettersom den er basert på innrapporterte KOSTRA-tall for året 2023 og ikke vil ta høyde for årlige variasjoner. Det er 357 kommuner i Norge, og i årets rapport er det med 336 kommuner i totalrangeringen.

Kommunenes statistikk er dynamisk. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden vi har jobbet med analysen (juni – august 2024). UNICEF Norge hentet ut siste tabell for statistikk 15. juli 2024. 

Kommuneanalysen ser på fem ulike sektorer: Barnehage, barnevern, grunnskole, helsetjeneste og kulturtilbud. Innenfor hver av sektorene vurderes kommunene basert på utvalgte variabler – der noen representerer ren pengebruk – mens andre sier noe om kvaliteten på sektorens tjenester.

Barnehage​

• Brutto driftsutgifter per barn 1-5 år
• Brutto investeringsutgifter per barn 1-5 år
• Andel barn 1-5 år med barnehageplass
• Leke og oppholdsareal per barn i barnehage (m2)
• Andel ansatte med pedagogisk utdanning

Grunnskole​

• Brutto driftsutgifter per barn 6-15 år
• Brutto investeringsutgifter per barn 6-15 år
• Andel lærerutdannede fra universitet eller høyskole
• Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-10.årstrinn
• Elever per lærer

Barnevern​

• Brutto driftsutgifter per barn 0-17 år
• Stillinger med fagutdanning per 1000 barn 0-17 år
• Andel undersøkelser med behandlingstid innen 3 måneder

Helsetjeneste​

• Brutto driftsutgifter per barn 0-20 år
• Andel nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst
• Antall årsverk per 1000 barn 0-20 år (Forebyggende, helsestasjons- og skolehelsetjenesten)

Kulturtilbud​

• Brutto driftsutgifter aktivitetstilbud per barn 6-20 år
• Brutto driftsutgifter idrett per barn 6-20 år
• Timer åpent årlig per 1000 barn 6-20 år, kommunale fritidssenter
• Antall plasser i kulturskolen per barn 6-15 år

Poengrangering

Kommuneanalysen kartlegger og rangerer alle landets kommuner ved å gi hver enkelt kommune en poengscore innenfor hver enkelt sektor med tilhørende variabel. Kommunene vurderes samlet og isolert sett basert på oppnådd poengscore innenfor hver sektor og variabel. Den oppnådde poengscoren beskriver kommunens nivå av hvilke tjenester som faktisk leveres til barn, sammenlignet med andre kommuner. Det er viktig å være seg bevisst at kommuner med lavest oppnådd poengscore, ikke nødvendigvis leverer uforsvarlige tjenester til barn, men at nivået på tjenestene er lavere sammenlignet med andre kommuner innenfor tjenesten som måles.

Laveste mulige poengscore en kommune kan oppnå er 1,00 og høyeste poengscore en kommune kan oppnå er 5,00. Dersom en kommune får en poengscore på 1,00 vil det si at den kommunen scorer lavere enn samtlige kommuner på alle variablene, og motsatt dersom kommunen scorer 5,00.

Tallet 1,00 representerer de 20 prosent dårligste kommunene innenfor den gitte variabelen. Tallet 5,00 representerer derimot de 20 prosent av kommunene som anses å score best.

Samlet poengscore (omtalt totalscore) for en sektor er beregnet ved et geometrisk gjennomsnitt av scoren til gitt variabel innenfor gitt sektor. Tilsvarende er samlet score på tvers av alle sektorene beregnet ved å ta geometrisk gjennomsnitt av samlet score for hver enkelt sektor. Et geometrisk gjennomsnitt er brukt for å ta høyde for at variablene innenfor en sektor er avhengig av hverandre.

Budsjettanalyse

Kommuneanalysen studerer også hvordan kommunene bruker penger innenfor hver av de fem sektorene (barnehage, grunnskole, barnevern, helsetjeneste og kulturtilbud). Dette for å kartlegge hvor mye penger hver enkelt kommune faktisk bruker på tjenester og aktivitetstilbud til barn.

Kommuneanalysen analyserer kommunene økonomiske rammeverk og pengebruk ved å studere hvor stor andel av kommunenes budsjett som brukes på tjenester til barn og hvor mye penger per barn i alderen 0 – 20 år dette tilsvarer i faktiske kroner.

Det er flere grunner til at vi ser på nettopp disse fem KOMMODE-gruppene. I de fire største byene bor det flest barn. Prioriteringene som gjøres i disse kommunene påvirker dermed flest barn. Vi undersøker de åtte rikeste kommunene fordi disse har frie disponible inntekter, der noen har lavere skatteinntekter per innbygger, men høyt statstilskudd per innbygger. Stort økonomisk handlingsrom gir kommuner bedre forutsetninger til å prioritere barna og forpliktelser som følger av FNs barnekonvensjon. Videre analyserer vi små, middels og store kommuner for å belyse bredden av kommunenes tilbud og tjenester i Norge.

Små kommuner:

Kommuner med 0–9 999 innbyggere

Mellomstore kommuner:

Kommuner med 10 000–29 999 innbyggere

Store kommuner:

Kommuner med minst 30 000 innbyggere

De fire største byene (1)

De åtte rikeste kommunene (2)

Små kommuner (4 og 5)

4) Små kommuner med middels bundne kostnader

4a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

4b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

4c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

5) Små kommuner med høye bundne kostnader

5a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

5b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

5c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

Mellomstore kommuner (6, 7, 8)

6) Mellomstore kommuner med lave bundne

kostnader

6a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

6b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

6c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

7) Mellomstore kommuner med middels bundne

kostnader

7a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

7b) Kommuner med middels frie disponible inntekter

7c) Kommuner med høye frie disponible inntekter

8) Mellomstore kommuner med høye bundne

kostnader

8a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

Store kommuner (9 og 10)

9) Store kommuner med lave bundne kostnader

9a) Kommuner med lave frie disponible inntekter

9b) Kommuner med middels frie disponible inntekter