Statsbudsjettet: Skuffet over kutt i utdanning
I regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2024 foreslår de et kutt i utdanningsbistand på 100 millioner kroner fra året før.
- Dette er svært bekymringsfullt. Alle barn har rett til utdanning, og det er en viktig forutsetning for et barns læring, utvikling, helse og et godt liv. Nye kutt vil føre til læringstap som gir uopprettelige skader for barn, og det vil på sikt forsterke de globale ulikhetene, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge.
Nesten 6 av 10 barn i verden er berørt av læringsfattigdom.
- Kutt i utdanning rammer de som har det hardest i utgangspunktet. Verdens barn trenger at Norge går foran og bidrar til å styrke læring for alle og nå målene Norge har forpliktet seg til innen 2030, sier Bergheim.
ikke 1 prosent til bistand
UNICEF Norge er også skuffet over at Regjeringen ikke oppfyller sitt eget løfte om å bruke 1 prosent av BNI til bistand.
I forslaget til statsbudsjettet for 2024 er det avsatt 0,94% av BNI til bistandsformål, som vil si 51,7 milliarder kroner.
- Det er bekymringsverdig at Norge ikke når 1-prosentsmålet. Aldri før har FN registrert et større behov for nødhjelp. Som et av verdens rikeste land, som tjener gode penger på eksport av olje og gass, har Norge et viktig ansvar for å bekjempe fattigdom og nød i verden, sier Maria Greenberg Bergheim.
- Etter pandemien bør det være et hovedmål for regjeringen å bidra til å redusere etterslepet i gjennomføringen av bærekraftsmålene. Samtidig må vi respondere på kriser som følge av konflikt og klimakatastrofer. Internasjonal utviklingshjelp er en forutsetning for å nå målene, sier Bergheim.
Hun mener Norge ytterligere bør befeste sin pådriverrolle innen bistand og utviklingssamarbeid og fortsatt bevilge minst 1 prosent av BNI til dette.
glad for at kjernestøtten opprettholdes
UNICEF er glad for at kjernestøtten opprettholdes. Takket være kjernestøtten, kan UNICEF raskt være på plass med utdanningstilbud, beskyttelse og helsehjelp til barn rammet av humanitære kriser verden over.
- Kjernestøtte til UNICEF gjør at vi kan opprettholde vaksinasjonsgrad, utdanning, ernæring og beskyttelse av verdens mest sårbare barn. Kjernestøtten har bidratt til noen av de største framskrittene for barn de siste tiårene. Men behovene i verden er fortsatt enorme, og vi har et stort ansvar for å sikre finansiering og innsats for å bekjempe nød og fattigdom, sier Bergheim.
barnetrygden på stedet hvil
En av UNICEF Norges kampsaker de siste årene har vært kampen mot ulikhet og styrking av barnetrygden – et arbeid som har gitt resultater.
- Vi hadde en forventning om at styrkningen av barnetrygden skulle fortsette i år, og er skuffet over at det ikke er tilfellet. Vi hadde særlige forventninger om at barnetrygden for barn mellom 6-18 år skulle justeres opp, for å utjevne forskjellen som er i satsene mellom yngre og eldre barn. Dette skjedde ikke, og det er beklagelig, sier direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge, Kristin Oudmayer.
- Barnetrygd er en effektiv og treffsikker måte å redusere familiefattigdom på, og styrkingen de siste årene har bidratt til å redusere antall barn som lever i fattigdom. I en tid med stadig økte levekostnader, betyr dette i realiteten mindre å leve for, for dem som fra før har lite, sier hun.
færre kvoteflyktninger
Regjeringen foreslår å kutte antall kvoteflyktninger fra 2000 til 1000 i statsbudsjettet for 2024.
- Aldri før har så mange barn og familier vært på flukt fra krig, miljøkatastrofer og forfølgelse. Dette er en halvering. FNs høykommisær for flyktninger har bedt Norge om å øke antall kvoteflyktninger til 5.000. Det er sterkt usolidarisk og svært alvorlig at regjeringen trosser FNs anbefaling. Nå må vi feste vår lit til at Stortinget tar ansvar og øker antall kvoteflyktninger i statsbudsjettet, sier Kristin Oudmayer.
ønsker mer satsing på helse
Regjeringen foreslår ingen endringer i støtten til global helse.
- Helse er avgjørende for å bekjempe fattigdom og ulikhet, og en av de avgjørende innsatsområdene for å sikre barn en god oppvekst og trygge liv, sier Bergheim.
Under pandemien falt 67 millioner barn ut av vaksinasjonsprogrammet, og dette utgjør det største tilbakeslaget på 30 år. På verdensbasis dør millioner av barn før de fyller fem år og vi er langt fra å oppfylle bærekraftsmålet om å utrydde dødsfall som kan forhindres blant nyfødte og barn under 5 år innen 2030.
- Verden trenger at Norge fortsetter å ta en lederrolle internasjonalt og fortsetter å være en stor giver innen global helse, sier Maria Greenberg Bergheim.