Bistandsprosenten fortsatt ikke nådd
- Regjeringen uttrykker at de ønsker å nå 1-prosenten, men viser nok en gang at dette i realiteten ikke er en prioritet, sier generalsekretær Maria Greenberg Bergheim i UNICEF Norge.
Som verdenssamfunn har vi de siste årene sett en økning i vold og konflikt. Aldri før har så mange mennesker vært på flukt og hatt behov for humanitær hjelp. Klimaendringene fører til økt ekstremvær og naturkatastrofer, flere smittsomme sykdommer og økt kamp om ressurser. Dette går hardest utover barn og unge.
- Norge er i en særstilling globalt, med ufattelige inntekter på olje og gass. Hvis ikke Norge kan øke bistanden til verdens fattigste, hvem kan da gjøre det? spør Greenberg Bergheim.
kuttene i utdanning er kritiske
UNICEF Norge er sterkt kritiske til at regjeringen fortsetter å kutte i utdanningsbistanden og at det skjer for fjerde år på rad.
I regjeringens forslag til statsbudsjett reduseres bistanden til fattigdomsbekjempende utdanning med ytterligere 150 millioner kroner.
- Dette er et svik mot neste generasjon oppvoksende barn og unge, sier Greenberg Bergheim.
Det globale læringsgapet i verden vokser. 250 millioner barn står fremdeles utenfor skole. 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland er i dag ikke i stand til å forstå en enkel skriftlig tekst.
Utdanning er en barnerettighet. Barn som ikke får gått på skole faller utenfor arbeidslivet og får betydelig reduserte økonomiske muligheter. De er betydelig mer utsatt for dårlig helse og har får mindre innflytelse over beslutninger som angår dem. Utdanning sikrer bærekraftig utvikling og motvirker sosial ulikhet.
Kutt i utdanning har irreversible konsekvenser. Brå stopp i prosjekter og tematiske programmer fører til nedleggelser, nedbygging og oppsigelser og det er noe man ikke kan raskt starte opp igjen. Å restarte utdanningsprogrammer er kostbart og tar lang tid, og den tapte skolegangen får barna heller aldri tilbake.
skuffende at helse ikke er prioritert høyere
UNICEF Norge er også bekymret for at Norge bygger ned sin innsats for global helse. Posten reduseres med over 100 millioner og langsiktige avtaler med de globale helsefondene utgjør størstedelen av budsjettet.
- Norge har vært ledende innen global helse og UNICEF hadde håpet at dette ville fortsette med økte investeringer. Millioner av liv avhenger av at Norge fortsetter sin innsats på global helse, sier Greenberg Bergheim.
Vi lever i en tid med kriser som får store konsekvenser for helse – barn er de mest utsatte. I tillegg ser vi spredning av smittsomme sykdommer og epidemier. WHO slår fast at som følge av konflikt, klimaendringer og mangel på investeringer, er én fjerdedel av verdens befolkning uten tilgang til nødvendig helsehjelp.
I denne situasjonen må Norge må styrke investeringene i global helse på bistandsbudsjettet, ikke redusere. Det er også viktig at støtten til vaksinealliansen Gavi økes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner.
sjeldent lyspunkt
UNICEF er glade for at regjeringen øker den humanitære bistanden med 435 millioner kroner. Humanitære kriser, som krig og konflikt, naturkatastrofer og sult, rammer akutt og barn rammes verst. Regjeringens økte innsats i neste års budsjett gir håp om at flere barn og unge har håp om hjelp i akutte kriser.
I denne situasjonen må Norge må styrke investeringene i global helse på bistandsbudsjettet, ikke redusere. Det er også viktig at støtten til vaksinealliansen Gavi økes slik at verdens barn kan motta livsviktige vaksiner.