Barnerettighetene

Alle under 18 år regnes som barn.

Barnerettighetene gjelder alle barn uansett hvem de er, hvor de bor, hvilket språk de snakker, hva religionen deres er, hva de tenker, hvordan de ser ut, hvilket kjønn de har, om de har en funksjonsnedsettelse, om de er rike eller fattige. De gjelder også uansett hvem foreldrene eller familiene deres er, tror på eller gjør. Ingen barn skal behandles urettferdig, uansett grunn.

Når voksne bestemmer noe, skal de alltid tenke på hva som er best for barna. Myndighetene skal sørge for at barn blir beskyttet og passet på av foreldrene sine eller andre voksne når det er behov for det. Myndighetene skal sørge for at de som passer på barn gjør en god jobb.

Myndighetene må gjøre alt de kan for at alle barn i deres land får oppfylt alle rettighetene i barnekonvensjonen.

Myndighetene skal la familier og lokalsamfunn veilede barna sine i bruken av rettighetene. Veiledningen skal følge barnets utvikling, og jo eldre barn blir, desto mindre veiledning trenger de.

Alle barn har rett til å leve. Myndighetene må sørge for at barn overlever og utvikler seg på best mulig måte.

Alle barn skal registreres når de blir født og få et navn som er godkjent av myndighetene. Barn må ha et statsborgerskap (tilhøre et land). Når det er mulig, skal barn kjenne foreldrene sine og bli passet på av dem.

Barn har rett til sin egen identitet – dokumenter som viser hvem de er, som inkluderer deres navn, statsborgerskap og familieforhold. Ingen kan ta dette fra dem, men hvis det skjer, skal myndighetene hjelpe barn å få sin identitet tilbake raskt.

Barn skal ikke bli skilt fra foreldre sine, unntatt når de ikke blir godt nok passet på – for eksempel om en forelder skader eller ikke tar vare på et barn, eller hvis foreldrene ikke bor sammen. Barn har uansett rett til kontakt med begge foreldrene, unntatt når det ikke er bra for barnet.

Hvis et barn bor i et annet land enn foreldrene sine, skal myndighetene la barnet og foreldrene reise, slik at de kan beholde kontakten og være sammen.

Myndighetene må hindre at barn blir tatt ulovlig ut av landet – for eksempel hvis barn blir kidnappet av noen, eller holdt i utlandet av en forelder når den andre forelderen ikke er enig.

Barn har rett til fritt å si sin mening i alle saker som angår dem. Voksne skal lytte og ta barnets mening på alvor.

Barn har rett til fritt å dele med andre det de lærer, tenker og føler, ved å snakke, tegne, skrive eller på andre måter, så lenge det ikke skader andre.

Barn kan tenke hva de vil, mene hva de vil og ha den religionen de vil, så lenge det ikke går utover andres rettigheter. Foreldre kan veilede barn i bruken av denne rettigheten. Jo eldre barn blir, desto mindre veiledning trenger de.

Alle barn kan bli med i eller starte grupper eller organisasjoner, og de kan møte andre, så lenge det ikke skader andre mennesker.

Alle barn har rett til et privatliv. Loven må beskytte barns privatliv, familie, hjem, kommunikasjon og rykte fra innblanding eller angrep.

Alle barn har rett til å få informasjon fra internett, radio, tv, aviser, bøker og andre kilder. Voksne skal sørge for at informasjonen barn får ikke er skadelig Myndighetene skal oppfordre media til å dele informasjon fra mange forskjellige kilder, på språk alle barn kan forstå.

Foreldre har hovedansvaret for barns oppvekst. Når et barn ikke har foreldre, har andre voksne – verger – ansvaret. Foreldre og verger skal alltid tenke på hva som er best for barnet. Myndighetene skal hjelpe dem. Når et barn har begge foreldre, skal begge være ansvarlige for barnets oppvekst.

Myndighetene skal beskytte barn mot vold, misbruk og omsorgssvikt fra de som passer på dem.

Alle barn som ikke kan bli tatt vare på av sin egen familie, har rett til å bli godt tatt vare på av voksne som respekterer barnets religion, kultur, språk og andre forhold ved barnets liv.

Når barn blir adoptert, er det viktigst å gjøre det som er best for dem. Om et barn ikke kan bli godt nok tatt vare på i sitt eget land – for eksempel ved å bo hos en annen familie – kan de bli adoptert til et annet land.

Alle barn som flytter fra hjemlandet sitt til et annet land som flyktninger, skal få hjelp og beskyttelse og ha de samme rettighetene som barn som er født i landet de kommer til.

Alle barn med funksjonsnedsettelse har rett til å leve et fullverdig og best mulig liv. Myndighetene skal fjerne alt som hindrer barn med funksjonsnedsettelse i å bli selvstendige og delta aktivt i samfunnet.

Barn har rett til best mulig helsehjelp, rent drikkevann, sunn mat og et rent og trygt miljø å bo i. Alle voksne og barn skal ha informasjon om hvordan de kan holde seg trygge og sunne.

Alle barn som ikke bor hjemme fordi de trenger omsorg, beskyttelse eller helsehjelp, har rett til å få situasjonen sin sjekket med jevne mellomrom der de bor, for å se om alt går bra og om dette fortsatt er det beste stedet for barnet å være.

Myndighetene skal sørge for penger eller annen støtte for å hjelpe barn fra fattige familier.

Barn har rett til mat, klær og et trygt sted å bo, slik at de kan utvikle seg på best mulig måte. Myndighetene skal hjelpe familier og barn som ikke har råd til dette.

Alle barn har rett til en utdanning. Grunnutdanningen skal være gratis. Videregående skole og høyere utdanning bør være tilgjengelig for alle barn. Barn bør oppfordres til å ta utdanning på høyest mulig nivå. Disiplin i skolen må respektere barns rettigheter, og vold skal aldri brukes.

Barns utdanning skal hjelpe dem til å utvikle sin personlighet, evner og egenskaper fullt ut. Den skal lære barn å forstå sine egne rettigheter og til å respektere andres rettigheter, kulturer og forskjeller. Utdanningen skal hjelpe barn til å leve i fred og til å beskytte miljøet.

Alle barn har rett til å bruke sitt eget språk, sin egen kultur og religion – selv om disse er annerledes enn hos flertallet i landet der de bor.

Alle barn har rett til hvile, fritid og lek og til å være med på kulturelle og kreative aktiviteter.

Barn har rett til beskyttelse mot arbeid som er farlig eller som går utover deres utdanning, helse eller utvikling. Om barn arbeider, har de rett til å være trygge og til å få rettferdig lønn.

Myndighetene må beskytte barn mot å bruke, lage, frakte eller selge narkotika.

Myndighetene skal beskytte barn mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk, inkludert mot mennesker som tvinger barn til å ha sex mot betaling eller som tar seksualiserte bilder eller filmer av dem.

Myndighetene skal sørge for at barn ikke blir kidnappet eller solgt eller tatt med til andre land eller steder for å bli utnyttet.

Barn har rett til å bli beskyttet mot alle andre former for utnyttelse, selv om disse ikke er nevnt spesielt i denne konvensjonen.

Barn som beskyldes for lovbrudd, skal ikke bli drept, torturert, behandlet grusomt, bli dømt til livstid i fengsel eller satt i fengsel sammen med voksne. Fengsling skal alltid være siste utvei og vare kortest mulig. Barn i fengsel skal få juridisk hjelp og muligheten til å holde kontakten med sine familier.

Barn har rett til beskyttelse i krig og konflikt. Ingen barn under 15 år kan bli med i forsvaret eller delta i krigføring.

Barn har rett til hjelp hvis de har blitt skadet, forsømt, utnyttet, behandlet dårlig eller påvirket av krig, slik at de kan få tilbake sin helse og verdighet.

Barn som blir beskyldt for å bryte loven, har rett til hjelp av advokat og til å bli behandlet rettferdig. Det bør være mange ordninger for å hjelpe disse barna til å bli gode medlemmer av samfunnet. Fengsel skal være siste utvei.

Hvis lovene i et land beskytter barns rettigheter bedre enn barnekonvensjonen, skal disse lovene brukes.

Myndighetene skal fortelle om barnekonvensjonen til barn og voksne, slik at alle kjenner til barns rettigheter.

Disse artiklene forklarer hvordan myndighetene, FN – inkludert FNs barnekomité og UNICEF – og andre organisasjoner arbeider for at alle barn skal få alle sine rettigheter oppfylt.