Møt andre som har delt av sin arv: Torilds historie
Torild Skard (84) vet hvordan det er å måtte flykte fra krig. I 1940, da Norge ble angrepet av tyskerne, måtte hun og familien hennes dra fra hjemmet sitt. Moren hennes, Åse Gruda Skard, var forsker i Stockholm, og faren hennes, Sigmund Skard, dro etter med en gang. Torild og tvillingsøsteren Målfrid, som bare var tre år, ble sendt til ukjente slektninger på Skard gård i Gudbrandsdalen. De visste ikke om de noen gang ville se foreldrene sine igjen, mens tyske bombefly fløy over hustakene.
Strabasiøs flukt
Fire måneder senere ble barn og foreldre gjenforent og de flyktet videre sammen til USA. Det var en strabasiøs reise med den transsibirske jernbanen til Vladivostok, båt til Japan, så over Stillehavet, gjennom Panama-kanalen til New York. De ankom USA i desember 1940, hvor de neste fem årene ble tilbrakt i Washington DC. – Vi bodde i et hyggelig nabolag og jeg gikk på en god skole, men i USA så jeg også fattigdom og rasisme på nært hold. Jeg ble tidlig klar over urettferdigheten og forskjellene i verden.
Engasjement for kvinner og barn
Da krigen var over, flyttet Torild og familien inn i den gamle villaen til besteforeldrene på Lysaker i Bærum. Torild vokste opp i en internasjonalt orientert familie, og verden kom stadig på besøk. Med en mormor som tidlig kjempet for stemmerett for kvinner, og en mor som var psykolog og kvinnesakskvinne, ble hun raskt samfunnsengasjert.
Så fort hun ble voksen, dro hun ut i verden. Hun «pådro seg» en imponerende CV, og er i dag internasjonalt kjent som forkjemper for kvinners og barns rettigheter. Hun har hatt en rekke verv og stillinger i FN, blant annet som styreleder i UNICEF.
– Jeg bodde og reiste mye i Afrika i jobben som UNICEF regionaldirektør, og jeg så selv UNICEFs arbeid ute i felt. Hjelpen deres er helhetlig, og både faglig og økonomisk skikkelig. Jeg så hvor seriøse hver og en var i arbeidet de gjorde.
"Jeg har ingen etterkommere. Det jeg har tenkt, er at jeg må handle nå,
mens jeg ennå kan. Jeg må sørge for at verdier som ved skjebnen har
ramlet ned i hodet på meg, nå kommer kvinner og barn til gode. UNICEF
tar grep i felten og makter å hjelpe dem helt konkret."
En gave å gi
Torild fikk ingen egne barn, og da både ektemannen og tvillingsøsteren døde, stilte hun seg spørsmålet: Hva gjør jeg nå?
– Jeg var i en privilegert situasjon, og hadde en leilighet i Sandvika og et hus i Svelvik. Jeg ønsket ikke å sitte igjen med dette alene. Nå ville jeg sørge for at verdier som jeg tilfeldigvis hadde ervervet, kom kvinner og barn til gode. Jeg ønsket å gi en større gave til UNICEF, og bestemte meg for å lage et testament, forteller hun.
Hvis du ikke etterlater deg ektefelle, samboer eller barn, går arven automatisk til dine slektninger. Torild inviterte slektningene til Svelvik og spurte om de hadde noen ønsker i forhold til det hun eide. De var få og lette å oppfylle.
– Etter dette møtet stod jeg fritt til å bestemme hva jeg skulle gjøre med det meste.
Ga bort kunstsamlingen
Torild engasjerte en jurist for å skrive et testament. Huset i Svelvik ble solgt, og hun ga pengene direkte til UNICEF. I huset befant det seg en stor samling med original, afrikansk kunst som Torild hadde fått som takk for UNICEFs innsats. Samlingen med smykker, statuer, instrumenter og masker, ble gitt til UNICEF og senere auksjonert bort til inntekt for fattige barn.
Ved å skrive et testament kan man selv bestemme hva som skal skje etter at man er borte. For Torild var det viktig at pengene skulle gå til fattige kvinner og barn i regionen hun selv hadde jobbet i, spesielt Guinea-Bissau i Vest-Afrika.
– Å hjelpe dem som har det aller vanskeligst i verden, det er en stor gave som gir livet mitt mening. Kvinner og barn i fattige land trenger hjelp til helse og skole. Å vite at jeg bidrar til at jenter får utdanning, varmer mitt hjerte, sier Torild.
Aktiv dame
Nå tilbringer Torild stort sett dagene hjemme i Sandvika der hun skriver artikler om kvinner og barn, og bok om sitt eget liv.
– Som barnløs, enke og pensjonist, er jeg opptatt av å gjøre noe mens jeg fortsatt kan. Nå har jeg blitt 84 år, og det er grenser for hvor mye jeg makter. Men får jeg plutselig en murstein i hodet, så har jeg i hvert fall testamentet mitt klart! – Det å hjelpe andre som ikke er privilegerte som meg, gir livet mening, avslutter Torild Skard.
Arven etter deg
I Norge står det over 16 000 hytter tomme, uten eier eller arvtaker. Istedenfor å etterlate seg en tom hytte eller et tomt fritidshus, er det flere som testamenterer det til en hjertesak. Ved å gi en testamentarisk gave kan du bidra til at verden blir et bedre sted. Om du ikke skriver et testament, er det arveloven som bestemmer hvordan midlene dine fordeles.
Ønsker du å gi noe til en hjertesak må du skrive et eget testament. Gir du en testamentarisk gave til UNICEF, gir du en del av din arv til framtidige generasjoner. Du bidrar til at barn får mat, vaksiner, utdannelse og en trygg oppvekst. Selv en liten gave kan utgjøre en stor forskjell!
Vi tilbyr gratis advokatbistand
Skulle du velge å gi en del av din arv til UNICEF vil vi dekke advokatbistand og hjelp til å sette opp ditt testamente. Tonje Liavaag i Dalan advokatfirma er vår samarbeidspartner.
ønsker du mer informasjon?
Ta kontakt med Karianne Abrahamsson for en uforpliktende samtale.
Karianne Abrahamsson
Rådgiver for arv i UNICEF
Mobil: 926 63 381
E-post: [email protected]
