Sult – situasjonen i verden akkurat nå

Vi står overfor en tid med alvorlig matmangel

I tiden som kommer står verden overfor historiske nivåer av sult. Som alltid er det de fattigste landene som rammes hardest. Land som opplever langvarig krig og konflikt, som er hardt berørt av ekstremvær og klimaendringer, og hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom, vil ha stort behov for nødhjelp fra verdenssamfunnet i tiden som kommer. De vil trenge hjelp fra oss.

På denne siden kan du lese om dagens status, hva er sult, hva konsekvensene er og hva som er årsaken til dagens matmangel. Du kan også lære om hva UNICEF gjør for å bekjempe sult.

"Det finnes ingen tidligere krise siden andre verdenskrig som har vært i nærheten av den krisen vi nå står ovenfor."

David Beasley, administrerende direktør i Verdens matvareprogram

Antallet har doblet seg

Antall mennesker som står på randen av en alvorlig matkrise, har mer enn doblet seg de siste to årene. I 2019 hadde 135 millioner mennesker kritisk mangel på mat. I dag er det tallet på 274 millioner.

**Nurto fra Etiopia**
Nurto på 2 år og hennes familie er på flukt på grunn av pågående tørke i Etiopia, og det er vanskelig å få tak i mat. Hun har blitt alvorlig underernært og trenger akutt medisinsk behandling.

**Hamdi fra Somalia**
Familien til Hamdi i Somalia har oppholdt seg i flyktningleiren i byen Doolow i fire måneder. "Vi kom hit fordi vi ikke hadde mat eller vann. Vi hadde femten kyr og geiter men bare seks overlevde! De andre døde av mangel på mat og vann.

**Shabeer fra Afghanistan**
Vanligvis gleder 12 år gamle Shabeer seg til å feire Eid og slutten av fasteperioden Ramadan. Det er en stor feiring med familie og venner. I år manglet mange afghanske familier mat og penger til å feire Eid. Shabeer og familien var blant de som ikke feiret.

Hva er sult?

Sult er en alvorlig, livstruende tilstand som oppstår når kroppen blir fratatt viktige næringsstoffer. Sult kan oppstå når en person ikke har tilgang til, eller ikke er i stand til, å innta nok mat til å dekke kroppens energibehov, eller når kroppen ikke tar til seg næring på riktig måte. Sult kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert underernæring, muskelsvinn, organskader og død.

Hva gjør sult med et barn?

Matmangel og feilernæring særlig i de to første årene av et barns liv, får følger for resten livet, både fysisk og mentalt. Sult handler ikke bare om ikke å ha nok mat å spise for å overleve. Maten må også være næringsrik, og dette er spesielt viktig for barn som vokser og utvikler seg.

Hva gjør sult med et land?

Sult og feilernæring rammer ikke bare menneskers utviklingsmuligheter, men også et lands muligheter til utvikling. Sult sender mennesker på flukt, skaper misnøye i befolkningen, øker risikoen for opptøyer og konflikt, og fører til at barn dropper ut av skolen. Sult setter spor i generasjoner. Å sikre menneskers tilgang til mat er derfor helt grunnleggende i alt bistandsarbeid.

Aseel i Jemen

Aseel bor i Jemen, og har vært underernært siden han var 2 måneder gammel. Da han var 2 år veide han 4,8 kg og ble tatt med til et UNICEF-støttet sykehus av onkelen sin. Der fikk han behandling mot alvorlig akutt underernæring. Nå er Aseel 3 år, får fortsatt behandling og blir gradvis bedre.

Hvorfor finnes det sult i verden?

Årsakene til matmangel er ofte flere og sammensatte, og de forsterker hverandre. Organisert vold og konflikt, Covid-19-pandemien, prisstigning og inflasjon, ekstremvær og klimaendringer, og skadedyr og plantesykdommer er årsaker til matmangel og sult i verden i dag. På toppen av alt dette kommer krigen i Ukraina, som vil forverre matmangelen for hele verden. Til sammen vil alle disse faktorene føre til historiske nivåer av sult. Behovet for nødhjelp har ikke vært større siden andre verdenskrig.

**Janviere fra Burundi**
På grunn av klimaendringer har Burundi og nabolandene opplevd mye og uforutsigbar nedbør de siste årene. Dette ødelegger avlinger og skaper matmangel. Janviere sliter med å skaffe nok mat til seg og barna sine. I desperasjon solgte hun taket på huset sitt for å sikre nok mat i to uker. Da det første regnet kom, kollapset husets fire vegger. Hun fikk hjelp av naboene til å bygge et enkelt skjul hvor hun og barna nå bor.

**Abdullah, Ahmad og Ali, syriske flyktninger i Jordan**
Familien til de tre guttene hadde ingen inntekt under koronapandemien. Under nedstengningen i Jordan var de fullstendig avhengige av pengeoverføringer fra UNICEF for å kjøpe mat. Moren forteller at de kjøpte brød, ris og olje. "Barna våre får ikke så mye sunn mat. De spør etter frukt og kjøtt, men vi har ikke råd. Jeg forsøker å kjøpe litt frukt når vi mottar en pengeoverføring."

Forstå årsakene til matmangel og sult:

Krig og konflikt

Det er en sterk sammenheng mellom krig og sult. Vi regner med at krig er bakenforliggende årsak til så mange som 8 av 10 sultkriser i verden i dag. Pågående konflikter kan også lede til matmangel og sult i fremtiden. I løpet av 2020 og 2021 eskalerte flere konflikter i verden, og flere voldshandlinger rammet sivile. Disse konfliktene bidrar til at enda flere mennesker mangler mat og sulter i 2022.

Konflikt er hovedårsaken til akutt matmangel i land og områder som Den sentralafrikanske republikk, sentrale deler av Sahel-regionen, de østlige provinsene i Den demokratiske republikken Kongo, Nord-Etiopia, Nord-Nigeria, Nord-Mozambique, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan og Jemen.

Vold har redusert folks tilgang til mat ved å drive dem på flukt, begrense og ødelegge tilgangen til jordbruksland og annet levebrød, og forstyrre kommersiell handel, tjenester og markeder.

Covid-19-pandemien

Covid-19-pandemien har hatt, og fortsetter å ha, store konsekvenser for verden og menneskers liv og tilgang på mat. Mange land har siden starten av pandemien i 2020 produsert mindre mat enn vanlig på grunn av restriksjoner. Dette har ført til forstyrrelser i de globale markedene, økt etterspørsel og stigende priser. Mange mennesker har mistet jobbene sine under pandemien, og mange familier har fått mindre inntekt.

Antallet mennesker i verden som opplever sult var stabilt de siste fem årene før pandemien brøt ut. I pandemiåret 2020 opplevde opp mot 811 millioner mennesker mangel på mat, noe som utgjør så mye som en tiendedel av verdens befolkning.

Det forventes at antallet mennesker som sulter i verden vil fortsette å øke. UNICEF regner med at pandemien vil få varige konsekvenser for verdens tilgang på mat. Så mange som 660 millioner mennesker kan oppleve sult i 2030. Dette er 30 millioner flere mennesker enn dersom pandemien ikke hadde skjedd.

Selv om vi ikke merker så mye til pandemien i Norge akkurat nå, er ikke pandemien i verden over. I januar 2022 hadde bare rundt 8,5 prosent av befolkningene i lavinntektsland blitt vaksinert. Nye smittebølger vi derfor kunne ramme disse landene hardt, og kan forverre økonomien og tilgangen på mat ytterligere.

Prisstigning og inflasjon

COVID-19-pandemien har ført til mangel på de fleste varer i verden. Produsentene har ikke vært i stand til å produsere like mye som før, på grunn av pandemirestriksjoner. Behovet for å kjøpe varene har derimot ikke minsket. Prisene på blant annet matvarer, drivstoff og energi, har derfor økt mye de siste par årene. Matvareprisene vi ser i dag har faktisk ikke vært høyere siden tiden rundt 2008-2012, da den globale finanskrisen preget verdens økonomi.

Inflasjon oppstår når prisnivåer stiger sammenhengende over tid slik at valutaens verdi faller.

Skadedyr og plantesykdommer

I begynnelsen av 2020 brøt det ut store gresshoppesvermer i det østlige Afrika, Sørvest-Asia og i området rundt Rødehavet. Utbruddet er enda ikke over, og skadedyrene fortsetter å prege avlingene i disse områdene, særlig på Afrikas Horn.

Det nordøstlige Somalia hadde i 2021 et stort utbrudd av fluesvermer. Disse har sannsynligvis forflyttet seg sørover, over Somalia, Etiopia og Kenya. En frykter at disse vil legge egg i regntiden i april og mai i år, og at fluene vil skade avlingene.

I Grand-Sud-regionen i Madagaskar vil den pågående jordbrukssesongen sannsynligvis bli påvirket av et utbrudd av gresshopper. Gresshoppene er observert i regionen siden august 2021. Det er fare for at gresshoppesvermen skal spre seg til et større område av Madagaskar.

Hva gjør UNICEF?

80% av verdens nødhjelpsernæring kommer fra UNICEF. I 2021 behandlet UNICEF over 2,4 millioner barn for alvorlig akutt underernæring. Et viktig hjelpemiddel i behandlingen av underernæring er en liten matpakke som vi kaller Plumpy Nut.

Plumpy'Nut: en livreddende nødmatpakke

Plumpy'Nut® er en energirik blanding basert på peanøtter. Den inneholder sukker, vegetabilsk olje og skummet melkepulver, og er tilsatt vitaminer og mineraler.

Nødmatpakken brukes til å behandle alvorlig akutt underernæring hos små barn. Bare tre poser om dagen i seks til åtte uker kan være alt som skal til for å redde et barns liv. I tider med hungersnød, tørke eller konflikt er pakken et viktig redskap for UNICEF.

Peanøttblandingen er enkel å ta i bruk og oppbevare. Den behøver ikke å blandes med vann, noe som er en stor fordel i tørkerammede områder.

Det aller beste med nødmatpakken er likevel at den gjør det mulig for foreldre å behandle barna sine hjemme, istedenfor å sende dem på sykehus.

Med støtte fra UNICEF får lokale helsearbeidere trening i å identifisere symptomer på alvorlig underernæring hos barn.

Les mer om peanøttsmøret som forandret verden.