Sult – situasjonen i verden akkurat nå

Vi står overfor en tid med alvorlig matmangel

I tiden som kommer står verden overfor historiske nivåer av sult. Som alltid er det de fattigste landene som rammes hardest. Land som opplever langvarig krig og konflikt, som er hardt berørt av ekstremvær og klimaendringer, og hvor store deler av befolkningen lever i fattigdom, vil ha stort behov for nødhjelp fra verdenssamfunnet i tiden som kommer. De vil trenge hjelp fra oss.

På denne siden kan du lese om dagens status, hva er sult, hva konsekvensene er og hva som er årsaken til dagens matmangel, som blant annet krigen i Ukraina. Du kan også lære om hva UNICEF gjør for å bekjempe sult.

DU ER VIKTIG!

"Det finnes ingen tidligere krise siden andre verdenskrig som har vært i nærheten av den krisen vi nå står ovenfor."

David Beasley, administrerende direktør i Verdens matvareprogram

antallet har doblet seg

Antall mennesker som står på randen av en alvorlig matkrise, har mer enn doblet seg de siste to årene. I 2019 hadde 135 millioner mennesker kritisk mangel på mat. I dag er det tallet på 274 millioner.

Nurto fra Etiopia
Nurto på 2 år og hennes familie er på flukt på grunn av pågående tørke i Etiopia, og det er vanskelig å få tak i mat. Hun har blitt alvorlig underernært og trenger akutt medisinsk behandling.
Hamdi fra Somalia
Familien til Hamdi i Somalia har oppholdt seg i flyktningleiren i byen Doolow i fire måneder. "Vi kom hit fordi vi ikke hadde mat eller vann. Vi hadde femten kyr og geiter men bare seks overlevde! De andre døde av mangel på mat og vann.
Shabeer fra Afghanistan
Vanligvis gleder 12 år gamle Shabeer seg til å feire Eid og slutten av fasteperioden Ramadan. Det er en stor feiring med familie og venner. I år manglet mange afghanske familier mat og penger til å feire Eid. Shabeer og familien var blant de som ikke feiret.

Hva er sult?

Sult er en alvorlig, livstruende tilstand som oppstår når kroppen blir fratatt viktige næringsstoffer. Sult kan oppstå når en person ikke har tilgang til, eller ikke er i stand til, å innta nok mat til å dekke kroppens energibehov, eller når kroppen ikke tar til seg næring på riktig måte. Sult kan føre til en rekke helseproblemer, inkludert underernæring, muskelsvinn, organskader og død.

Hva gjør sult med et barn?

Matmangel og feilernæring særlig i de to første årene av et barns liv, får følger for resten livet, både fysisk og mentalt. Sult handler ikke bare om ikke å ha nok mat å spise for å overleve. Maten må også være næringsrik, og dette er spesielt viktig for barn som vokser og utvikler seg.

hva gjør sult med et land?

Sult og feilernæring rammer ikke bare menneskers utviklingsmuligheter, men også et lands muligheter til utvikling. Sult sender mennesker på flukt, skaper misnøye i befolkningen, øker risikoen for opptøyer og konflikt, og fører til at barn dropper ut av skolen. Sult setter spor i generasjoner. Å sikre menneskers tilgang til mat er derfor helt grunnleggende i alt bistandsarbeid.

Aseel i Jemen

Aseel bor i Jemen, og har vært underernært siden han var 2 måneder gammel. Da han var 2 år veide han 4,8 kg og ble tatt med til et UNICEF-støttet sykehus av onkelen sin. Der fikk han behandling mot alvorlig akutt underernæring. Nå er Aseel 3 år, får fortsatt behandling og blir gradvis bedre.

hvorfor finnes det sult i verden?

Årsakene til matmangel er ofte flere og sammensatte, og de forsterker hverandre. Organisert vold og konflikt, Covid-19-pandemien, prisstigning og inflasjon, ekstremvær og klimaendringer, og skadedyr og plantesykdommer er årsaker til matmangel og sult i verden i dag. På toppen av alt dette kommer krigen i Ukraina, som vil forverre matmangelen for hele verden. Til sammen vil alle disse faktorene føre til historiske nivåer av sult. Behovet for nødhjelp har ikke vært større siden andre verdenskrig.

Janviere fra Burundi
På grunn av klimaendringer har Burundi og nabolandene opplevd mye og uforutsigbar nedbør de siste årene. Dette ødelegger avlinger og skaper matmangel. Janviere sliter med å skaffe nok mat til seg og barna sine. I desperasjon solgte hun taket på huset sitt for å sikre nok mat i to uker. Da det første regnet kom, kollapset husets fire vegger. Hun fikk hjelp av naboene til å bygge et enkelt skjul hvor hun og barna nå bor.
Abdullah, Ahmad og Ali, syriske flyktninger i Jordan
Familien til de tre guttene hadde ingen inntekt under koronapandemien. Under nedstengningen i Jordan var de fullstendig avhengige av pengeoverføringer fra UNICEF for å kjøpe mat. Moren forteller at de kjøpte brød, ris og olje. "Barna våre får ikke så mye sunn mat. De spør etter frukt og kjøtt, men vi har ikke råd. Jeg forsøker å kjøpe litt frukt når vi mottar en pengeoverføring."

hvilke land i verden har matmangel?

I FN brukes et mål på matmangel som kalles Integrated Food Security Phase Classification (IPC). Ved å måle nivået på matmangel i en befolkning kan FN si noe om hvor alvorlig sulten er, hvor stort behovet er for nødhjelp, og hva som kreves for å avhjelpe situasjonen.

Målet IPC er inndelt i fem «faser» for matmangel.

  • IPC fase 1 (grønn): Ingen sult, minimal
  • IPC fase 2 (gul): Presset
  • IPC fase 3 (oransje): Krise (vi regner det for å være sult i en befolkning f.o.m. IPC fase 3)
  • IPC fase 4 (rød): Nødsituasjon
  • IPC fase 5 (burgunder): Katastrofe, hunger

FORSTÅ ÅRSAKENE til matmangel og sult:

Krig og konflikt

Det er en sterk sammenheng mellom krig og sult. Vi regner med at krig er bakenforliggende årsak til så mange som 8 av 10 sultkriser i verden i dag. Pågående konflikter kan også lede til matmangel og sult i fremtiden. I løpet av 2020 og 2021 eskalerte flere konflikter i verden, og flere voldshandlinger rammet sivile. Disse konfliktene bidrar til at enda flere mennesker mangler mat og sulter i 2022.

Konflikt er hovedårsaken til akutt matmangel i land og områder som Den sentralafrikanske republikk, sentrale deler av Sahel-regionen, de østlige provinsene i Den demokratiske republikken Kongo, Nord-Etiopia, Nord-Nigeria, Nord-Mozambique, Myanmar, Sudan, Sør-Sudan og Jemen.

Vold har redusert folks tilgang til mat ved å drive dem på flukt, begrense og ødelegge tilgangen til jordbruksland og annet levebrød, og forstyrre kommersiell handel, tjenester og markeder.


Covid-19-pandemien

Covid-19-pandemien har hatt, og fortsetter å ha, store konsekvenser for verden og menneskers liv og tilgang på mat. Mange land har siden starten av pandemien i 2020 produsert mindre mat enn vanlig på grunn av restriksjoner. Dette har ført til forstyrrelser i de globale markedene, økt etterspørsel og stigende priser. Mange mennesker har mistet jobbene sine under pandemien, og mange familier har fått mindre inntekt.

Antallet mennesker i verden som opplever sult var stabilt de siste fem årene før pandemien brøt ut. I pandemiåret 2020 opplevde opp mot 811 millioner mennesker mangel på mat, noe som utgjør så mye som en tiendedel av verdens befolkning.

Det forventes at antallet mennesker som sulter i verden vil fortsette å øke. UNICEF regner med at pandemien vil få varige konsekvenser for verdens tilgang på mat. Så mange som 660 millioner mennesker kan oppleve sult i 2030. Dette er 30 millioner flere mennesker enn dersom pandemien ikke hadde skjedd.

Selv om vi ikke merker så mye til pandemien i Norge akkurat nå, er ikke pandemien i verden over. I januar 2022 hadde bare rundt 8,5 prosent av befolkningene i lavinntektsland blitt vaksinert. Nye smittebølger vi derfor kunne ramme disse landene hardt, og kan forverre økonomien og tilgangen på mat ytterligere.


Prisstigning og inflasjon

COVID-19-pandemien har ført til mangel på de fleste varer i verden. Produsentene har ikke vært i stand til å produsere like mye som før, på grunn av pandemirestriksjoner. Behovet for å kjøpe varene har derimot ikke minsket. Prisene på blant annet matvarer, drivstoff og energi, har derfor økt mye de siste par årene. Matvareprisene vi ser i dag har faktisk ikke vært høyere siden tiden rundt 2008-2012, da den globale finanskrisen preget verdens økonomi.

Inflasjon oppstår når prisnivåer stiger sammenhengende over tid slik at valutaens verdi faller.


Ekstremvær og klimaendringer

Ekstremvær som kraftig regn, flom, tørke, tropiske stormer og orkaner er viktige årsaker til matmangel i flere land og regioner. Økt forekomst av ekstremvær har sammenheng med klimaendringer. I 2022 er det økt risiko for tørke, spesielt i Øst-Afrika og Sentral-Asia, i land som Etiopia, Somalia, Afghanistan og Syria. Tørken fører til ødelagte avlinger, at husdyr dør, og driver mennesker på flukt på jakt etter mat.


Skadedyr og plantesykdommer

I begynnelsen av 2020 brøt det ut store gresshoppesvermer i det østlige Afrika, Sørvest-Asia og i området rundt Rødehavet. Utbruddet er enda ikke over, og skadedyrene fortsetter å prege avlingene i disse områdene, særlig på Afrikas Horn.

Det nordøstlige Somalia hadde i 2021 et stort utbrudd av fluesvermer. Disse har sannsynligvis forflyttet seg sørover, over Somalia, Etiopia og Kenya. En frykter at disse vil legge egg i regntiden i april og mai i år, og at fluene vil skade avlingene.

I Grand-Sud-regionen i Madagaskar vil den pågående jordbrukssesongen sannsynligvis bli påvirket av et utbrudd av gresshopper. Gresshoppene er observert i regionen siden august 2021. Det er fare for at gresshoppesvermen skal spre seg til et større område av Madagaskar.


HVORDAN VIL KRIGEN I UKRAINA PÅVIRKE VERDENS TILGANG PÅ MAT?

Krigen i Ukraina kommer på toppen av andre lokale og globale kriser som har gitt økt matmangel i verden de siste årene. Både Ukraina og Russland er blant verdens største mateksportører. Krigen i Ukraina kan få alvorlige konsekvenser for globale matforsyninger, og dette vil påvirke sult og matsikkerhet over hele verden.

Mange land merker allerede konsekvensene av krigen, i form av ytterligere prisstigninger på mange varer, i tillegg til dårligere tilgang på de varene som Ukraina og Russland er viktige eksportører av.

Samtidig blir det vanskeligere for bønder over hele verden å produsere mat, fordi prisene på drivstoff, energi og kunstgjødsel stiger. Lokale varer vil dessuten bli dyrere.

hvilke produkter vil verden mangle?

Både Russland og Ukraina er blant verdens største produsenter av kornsorter som hvete, bygg og mais, og av solsikkeolje og kunstgjødsel.

Mange land i Midtøsten og Nord-Afrika er svært avhengige av hveteimport fra Ukraina og Russland. Mer enn to tredjedeler av hveteimporten i Egypt, Libya og Libanon kommer fra Ukraina og Russland.
Både Russland og Ukraina er blant verdens største eksportører av solsikkeolje. 90 prosent av importen av solsikkeolje til land som Algerie, Iran, Aserbajdsjan, Georgia, Armenia, Moldova og Serbia kommer fra Ukraina og Russland.
Russland en stor eksportør av ingredienser til kunstgjødsel, som kalium og naturgass. Rundt en fjerdedel av global eksport av disse ingrediensene har kommet fra Russland.

les mer om hvordan krigen i ukraina påvirker verdens matmangel

Ukraina og Russland som matprodusenter

Både Ukraina og Russland er nettoeksportører av flere av de viktigste kornsortene: hvete, mais, og bygg. Begge er også blant verdens største eksportørene av solsikkeolje, som er en av de aller mest brukte vegetabilske oljene. Solsikkeolje finnes i matvarer som kjeks, chips, ulike typer bakverk og majones.

Ukraina og Russland eksporterer til vanlig 30 prosent av all hvete i verden, 20 prosent av all mais, og rundt det samme med bygg. Så mye som mellom 70 og 80 prosent av all verdens omsatte solsikkeolje har kommet fra Ukraina og Russland.

I tillegg er Russland en stor eksportør av ingredienser til kunstgjødsel, som kalium og naturgass. Rundt en fjerdedel av global eksport av disse ingrediensene har kommet fra Russland. Hviterussland er også en viktig eksportør av kunstgjødsel, men ettersom dette landet også er innblandet i krigen, vil også kunstgjødsel fra Hviterussland utebli fra verdensmarkedet i tiden som kommer.


Ukraina som bidragsyter til Verdens matvareprogram (WFP)

Ukraina har vært en av verdens største bidragsytere til Verdens matvareprogram (WFP), FN-organisasjonen som gir matforsyninger til land i krise. Ukraina har vært leverandør av rundt 40 prosent av organisasjonens hvete, som har blitt videresendt til fattige land. Krigen i Ukraina har snudd forholdet på hodet: WFP jobber nå for å gi ukrainerne matforsyninger.

– Vi vil måtte ta mat fra sultne barn for å gi til de barna som sulter, sa WFP i FNs Sikkerhetsråd 29. mars 2022.


Hvilke land er mest avhengige av matimport fra Ukraina og Russland?

Redusert matproduksjon og mateksport fra Ukraina og Russland vil påvirke verdens land på ulike måter. De landene som vil merke konsekvensene av krigen mest, er de som importerer mat direkte fra Ukraina og Russland. Samtidig vil matvareprisene stige globalt som følge av krigen, noe som gjør at alle land som importerer varene som Ukraina og Russland har vært store eksportører av; hvete, mais, bygg og solsikkeolje, vil merke at varene blir dyrere.

Fattige land er som alltid svært sårbare når globale kriser rammer, og land som allerede har mangel på mat vil bli sterkt påvirket av de endringene i global matforsyning som vi nå står ovenfor.

Our World in Data (se kart på siden) har identifisert hvilke land som er mest avhengige av mat fra Ukraina og Russland. Dette er gjort ved å se på hvilke land som importerer mest hvete, mais, bygg og solsikkeolje, hvilke land som importerer dette direkte fra Ukraina og/eller Russland, og hvor avhengige de har vært av import til forsyning i eget land. Beregningene som er gjort er basert på data fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO).

Mange land i Midtøsten og Nord-Afrika er svært avhengige av hveteimport fra Ukraina og Russland. Mer enn to tredjedeler av hveteimporten i Egypt, Libya og Libanon kommer fra Ukraina og Russland.

I Den demokratiske republikken Kongo har så mye som 90 prosent av hveteimporten kommet fra Ukraina og Russland. Den demokratiske republikken Kongo er fra før et land hvor store deler av befolkningen sulter. Så mye som en fjerdedel av landets befolkning har mangel på mat (IPC fase 3 og høyere).

Rundt halvparten av hveteimporten i India har kommer fra Ukraina og Russland.

Langt flere land i verden er avhengig av Ukraina og Russland for import av mais; både land i Øst-Asia og Europa importerer mye mais fra disse landene.

Når det gjelder solsikkeolje, har rundt 90 prosent av importen til Algerie kommet fra Ukraina og Russland, det samme gjelder Iran, Aserbajdsjan, Georgia og Armenia, og dessuten Moldova og Serbia.

Opp mot hundre prosent av importen av solsikkeolje i India, Nepal, Kina og Mongolia har kommet fra Ukraina og Russland.


For allerede kriserammede land - Påvirkninger fra krigen i Ukraina

(Beregningene fra Our World in Data har ikke tatt hensyn til økonomien og matsikkerheten for øvrig i hvert enkelt land, kun import og eget forbruk av varene som Ukraina og Russland eksporterer).

Fattige og krigsherjede land som Jemen, Afghanistan og Etiopia vil bli ekstra hardt rammet av krigen i Ukraina, selv om de ikke importerer like store andeler av ukrainske og russiske varer sammenlignet med landene ovenfor. Land som Jemen, Afghanistan og Etiopia er allerede hardt rammet av matmangel, hovedsakelig som følge av krig og voldshandlinger som har vart over tid og fattigdom. Krigen i Ukraina fører nå til enda høyere matvarepriser, enda mer svekket økonomi, og enda mer sult.

Vi vet at enda flere barn, særlig i Midtøsten og Nord-Afrika, vil oppleve sult og underernæring i tiden som kommer, som en konsekvens av Ukraina-krigen. Særlig barn i land som Egypt, Libanon, Libya, Sudan, Syria og Jemen vil bli rammet av dette.

Krig og urolighet i særlig Sahel-regionen, Nord-Afrika og Midtøsten, vil sammen med svekket økonomi og økt sult kunne føre til økte flyktningstrømmer, internt i regionene og til Europa.


Hva gjør unicef?

80% av verdens nødhjelpsernæring kommer fra UNICEF. I 2021 behandlet UNICEF over 2,4 millioner barn for alvorlig akutt underernæring. Et viktig hjelpemiddel i behandlingen av underernæring er en liten matpakke som vi kaller Plumpy Nut.

Plumpy'Nut: en Livreddende nødmatpakke

Plumpy'Nut® er en energirik blanding basert på peanøtter. Den inneholder sukker, vegetabilsk olje og skummet melkepulver, og er tilsatt vitaminer og mineraler.
 
Nødmatpakken brukes til å behandle alvorlig akutt underernæring hos små barn. Bare tre poser om dagen i seks til åtte uker kan være alt som skal til for å redde et barns liv. I tider med hungersnød, tørke eller konflikt er pakken et viktig redskap for UNICEF.

Peanøttblandingen er enkel å ta i bruk og oppbevare. Den behøver ikke å blandes med vann, noe som er en stor fordel i tørkerammede områder.

Det aller beste med nødmatpakken er likevel at den gjør det mulig for foreldre å behandle barna sine hjemme, istedenfor å sende dem på sykehus.

Med støtte fra UNICEF får lokale helsearbeidere trening i å identifisere symptomer på alvorlig underernæring hos barn.

Les mer om peanøttsmøret som forandret verden.

Nødmatpakker

Kjøp nødmatpakker i verdensgavebutikken vår. Vi sender pakkene til barn i nød på vegne av deg.

Andre måter unicef jobber på for å bekjempe sult og underernæring

UNICEF-støttede sykehus
Vi støtter sykehus over hele verden med økonomisk støtte og ekspertise. Her er helsespesialist Kounindio Dolo fra UNICEFs kontor i Timbuktu. Dolo undersøker 12 måneder gamle Mohammed som lider av alvorlig akutt underernæring med komplikasjoner. Han og moren har reist 40 kilometer til fots for å få behandling. Mohammed er nå på bedringens vei.
Matrasjoner og kontantoverføring
22,8 millioner mennesker i Afghanistan risikerer å oppleve alvorlig matmangel i 2022, og millioner av barn er alvorlig underernærte. UNICEF og samarbeidspartnere leverer matrasjoner til befolkningen, i tillegg til direkte kontantoverføringer som gir familier mulighet til å kjøpe inn mat og andre viktige husholdningsartikler.
Opplæring i amming, ernæring og hygiene
Underernæring forsinker barns fysiske og mentale utvikling. Kronisk underernæring har dermed en direkte påvirkning på barns velvære, vekst, kognitive utvikling og skolegang. For å bekjempe dette, oppfordrer UNICEF til amming de første 6 månedene av et barns liv, deretter en balansert, rimelig og lokalt tilgjengelig grøt med næringsrike ingredienser.

vi trenger deg for å mette flere mager

En sultkrise av enorme dimensjoner er under oppseiling. Barna som rammes er helt avhengige av hjelp, og som bidragsyter er du helt avgjørende for at UNICEF kan nå fram til hvert barn i tide. UNICEF er tilstede der nøden er størst, og din støtte sikrer mødre og barn hjelpen de trenger til amming samt tilgang til næringsrik mat for barn over 6 måneder. Vi jobber utrettelig hver dag for å få dette til, og ditt bidrag er med på å gjøre det hele mulig.