Mensen og jenters rettigheter
MENSEN, SKAM OG FATTIGDOM
Hvordan kan mensen føre til et liv i fattigdom?
Menstruasjon er en naturlig del av livet. Hver dag har over 800 millioner jenter, kvinner, trans- og ikke-binære personer mensen. Mensen bør være et tema vi kan snakke åpent om. Men i store deler av verden er dette absolutt ikke tilfellet.
Stigma, feilinformasjon og SOSIAL EKSKLUDERING
- I familien min og på skolen er det tabu å snakke om seksualitet eller menstruasjon. Ingen tør å snakke om det, deler Margarette (13) fra Benin.
I store deler av verden er mensen svært tabu. Ofte kommer det av diskriminerende sosiale normer og kulturelle forestillinger omkring jenters status og plass i samfunnet.
Fordi mensen er tabubelagt, skammer mange seg når de har mensen. Man nektes også å delta i normale aktiviteter, som bading eller matlaging. Flere steder blir jenter forvist til å sove ute når de har mensen.
Disse negative holdningene omkring menstruasjon påvirker ikke bare deltakelse i samfunnet, men også selvfølelse og opplevelse av verdighet. Dette dytter også millioner ut i fattigdom.
I Burundi sies det at familiemedlemmer som er i kontakt med en menstruerende jente kan dø.
I noen hinduistiske samfunn i Nepal mener man at menstruerende kvinner bringer ulykke. Kvinnene forvises derfor til en menstruasjonshytte. Denne tradisjonen ble forbudt i 2007, men praktiseres allikevel den dag i dag.
Altfor mange vet ikke hva mensen er den første gangen de får det. De fleste tror de er syke eller døende første gang de menstruerer. Smertene og blodet gjør at mange blir livredde når de får mensen, fordi de ikke har fått riktig kunnskap hjemme eller på skolen.
hvorfor bekjempe mensenskam?
Ved å bekjempe mensenskam gjennom god opplæring og bedre tilgang til mensenprodukter, kan jenter, trans- og ikke-binære leve et liv uten begrensninger. De kan gå på skolen og delta aktivt i alle aspekter av samfunnet.
tilgang til mensenprodukter
Millioner av mennesker har ikke mulighet til å håndtere egen menstruasjon på en verdig måte. I mange land er hygieneartikler rett og slett for dyrt, og blir nedprioritert til fordel for mat og husly.
Det er også svært vanskelig å skaffe seg mensenprodukter i flyktningleire- og konfliktområder.
- Før kjøpte bestemoren min bind til meg, men som oftest hadde jeg det ikke fordi vi ikke hadde råd, forteller Hadikha (18) fra Tsjad.
Hadikha flyktet fra Den sentralafrikanske republikken til Tsjad sammen med bestemoren sin. Selv om hun fikk muligheten til å gå på skole der, var det ikke alltid lett. Spesielt når hun hadde mensen.
Bestemoren hjalp til med det hun kunne, men ofte måtte grunnleggende behov som mat og husly komme først.
Mensenfattigdom
Beskriver utfordringene mange fattige møter når de får mensen. Mensenfattigdom rammer 500 millioner mennesker verden over. Disse menneskene har ikke råd til sanitærprodukter som bind.
Mensenfattigdom fører til fysiske og psykiske problemer. For mange har dette ringvirkninger som varer livet ut. Mange stiller bakerst i køen resten av livet, fordi de enten går glipp av for mye undervisning, eller må slutte på skolen helt.
syR SINE EGNE vaskbare bind
- Jenter her i Mauritania har ofte ikke råd til bind. Mange skammer seg for å gå på skolen når de har mensen og blir heller hjemme, forteller Alyia (23) Mauritania.
skolefrafall øker sjansene for barnekteskap
Sannsynligheten for at jenter gifter seg er seks ganger mindre, hvis jentene får bli værende på ungdomsskolen. Hvis jenter i Afrika, sør for Sahara og i Vest-Asia får fullføre videregående, vil barneekteskap reduseres med mer enn 60%. Dette vil også sikre jenter økonomisk i fremtiden. Jenter som får utdanning, får bedre levekår og større muligheter for å komme seg ut av fattigdom.
diskriminering
Trans- og ikke-binære personer møter hver dag diskriminering på grunn av sin kjønnsidentitet, noe som bidrar til at de ikke får tilgang til materialene og fasilitetene de trenger.
fikk gjenbrukbare bind fra unicef
- De gjenbrukbare bindene hjelper meg å holde klærne mine rene når jeg går på skolen. Før det var vanskelig for meg å komme på skolen når jeg hadde mensen, jeg var ikke komfortabel. Og det er viktig for meg å bli på skolen slik at jeg kan bli lærer, forteller Faozea.
- Da jeg kom hjem med de gjenbrukbare bindende fra UNICEF, var veninnene mine misunnelige. De ønsket å komme tilbake på skolen for å ha de samme tingene, fortsetter hun.
HVA GJØR UNICEF?
UNICEF jobber for at alle jenter skal få lære, leke og ta vare på sin egen helse uten å oppleve skam, mangel på sanitærprodukter eller informasjon om mensen. Vi jobber aktivt med å sikre skoler tilgang på rennende vann og rene og sikre toaletter.
UNICEF samarbeider med skoler, lokalsamfunn og regjeringer for å gi dem informasjon om menstruasjon, få slutt på skadelige myter og tabuer og gi jenter tilgang til bind og tamponger. Med din støtte, kan vi løfte flere ut av mensenfattigdom!
Visste du at...
75% prosent av etiopiske kvinner og jenter har ikke tilgang til bind og tamponger, og 25% bruker ikke slike produkter i det hele tatt fordi de ikke har råd.
I Etiopia er det vanlig å bruke tørket gress, filler, avispapir eller tørket kumøkk som et alternativ til bind.
Ifølge UNESCO er 30% av jentene i Nepal og Afghanistan borte fra skolen når de har mensen.
Mer en 20% av jentene i India slutter helt på skolen etter at de har nådd puberteten.
Med vaskbare bind til 11 kroner kan jenter gå på skolen – selv når de har mensen!
KLARER VI Å HJELPE 10 000 JENTER?
