Undervisningsopplegg: elevmedvirkning

Start på første trinn med å stille enkle, "ufarlige" spørsmål i klasseringen som alle svarer på etter tur, for eksempel hva heter du, hva liker du best av eple og pære osv. Da blir elevene vant til å snakke i klassen. Etter hvert kan du stille mer kompliserte spørsmål og legge grunnen samtaler og diskusjoner der mange deltar.

Når elevene skal stemme over noe, enten det er hyggelige alternativer for siste dag før ferien, valg av tema i forbindelse med et klasseprosjekt, valg av metoder, valg av elevrådrepresentanter, osv., kan dette gjøres på ulike måter. Noen fremgangsmåter egner seg bedre til noen typer avstemninger enn andre:

• Ved håndsopprekning.
• Hemmelig på «stemmesedler».
• Fysisk ved å la ulike hjørner/steder i rommet representere ulike alternativer. Elevene går til hjørnet som representerer deres mening.
• Elevene kan få et bestemt antall klistremerker eller liknende, som kan brukes til å stemme over ulike alternativ. De velger selv om de vil plassere alle klistremerkene ett forslag eller fordele dem på flere alternativer.

Elevene diskuterer spørsmål, tanker og meninger to og to. Så går to og to par sammen og deler det de har snakket om. Deretter kan en gradvis øke størrelsen på gruppene til 6, 8, osv. og til slutt i plenum.

Elevene får ulike roller i gruppen. Taleren skal presentere et tema eller sin mening om en sak etter anvisning fra læreren. Spørsmålstilleren skal være en god lytter og stille spørsmål for klargjøring og flere detaljer. Observatøren observerer prosessen og kommer med tilbakemeldinger til både taleren og spørsmålstilleren. Legg vekt på positiv feedback!

Dersom læreren vil ha litt styring på hvem som får de forskjellige rollene, kan elevene først imaginært fordele f.eks. mango, eple og appelsin mellom seg. Læreren spør så hvem som fikk henholdsvis mango, eple og appelsin og deler ut rollene på bakgrunn av dette. Det kan f. eks. være en elev som kvier seg for å snakke for mye som da kan få rollen som observatør.

Elevene skal ta stilling til ulike påstander. De starter i en klynge midt på gulvet. Den ene siden av rommet representerer «helt enig», den andre «helt uenig». Elevene viser sitt standpunkt gjennom hvor de plasserer seg i rommet. Noen kan utfordres til å fortelle hvorfor de står der de står og argumentere for sitt standpunkt. Deretter kan en gi elevene mulighet til å endre plassering dersom de har skiftet mening.

For å få alle med, kan det være lurt å begynne med enkle, «ufarlige» påstander som for eksempel «sommer er bedre enn vinter»/«appelsin er bedre enn eple». Så kan påstandene etter hvert være utgangspunkt for etiske problemstillinger, politiske diskusjoner, osv.

Gi elevene ansvar for ukentlige eller daglige nyhetssendinger der to og to framfører sentrale nyheter fra siste uke/døgn for de andre. Lag gjerne en "TV-skjerm" for sendingen få klassen eller noen elever til å lage en kjenningsmelodi! Dette kan åpne elevenes oppmerksomhet på hva som skjer i samfunnet rundt dem og åpne for engasjement og diskusjon.

Fire elever sitter med ansiktene mot hverandre på stoler. De andre står rundt. Klassen har fått et tema de skal diskutere eller en utfordring de skal drøfte, men det er bare de fire på stolene som har lov til å snakke. Når som helst kan imidlertid elevene rundt ta på skulderen til en av de sittende for å få vedkommendes plass og dermed mulighet til å bli med i diskusjonen.

Elevene arbeider i par. Det er ikke lov å snakke underveis. Parene får utlevert et synspunkt eller en påstand. Den ene skal forsvare påstanden, den andre finne motargumenter. Eleven som er for synspunktet, starter med å skrive et forsvar for synspunktet på en til to linjer i en snakkeboble på et A3-ark. Den andre skriver et motargument i ny snakkeboble, hvorpå den første eleven følger opp med et svar eller et nytt argument. Snakkeboblene forbindes med streker underveis, så man kan følge argumentasjonen. En kan eventuelt følge en «ja, men …»-struktur i besvarelsene.