UNg agenda på timeplanen

Anbefalt tidsbruk: To timer forarbeid og en time etter sendingen. I opplegget har vi lagt inn veiledende forslag til tidsbruk for hver aktivitet.

Forarbeidet skal gi elevene bakgrunnskunnskap og forståelse for at bærekraftig utvikling er avhengig av en balanse mellom økonomiske og sosiale forhold, klima og miljø. Vi har fokus på elevaktive, muntlige arbeidsformer som vekker engasjement, i tråd med LK20. Gjennom lærerstyrt dialogisk undervisning skal elevene engasjeres og utfordres til utforsking, dialog og involvering. Les om dialogisk undervisning.

To alternativer: Til første økt har vi foreslått to alternative opplegg. Dersom mange av elevene dine er merkbart engstelige for dagens kritiske situasjon, anbefaler vi å velge alternativ økt.

Opptak av sendingen ligger lenger opp på siden.

Bærekraftsmålene og barnerettighetene henger nøye sammen. UNg agenda har som mål å engasjere ungdommen i samfunnsaktuelle spørsmål og legge til rette for deres ytringer og deltakelse i viktige spørsmål som angår dem, i tråd med barnekonvensjonens artikkel 12. Hvis du vil jobbe mer med barnerettighetene i tilknytning til UNg agenda, kan UNICEFs barnerettighetskort med aktivitetshefte være et nyttig verktøy. De kan du bestille gratis, mot at du dekker porto og ekspedisjon. En digital oversikt med en forkortet versjon av barnerettighetene finner du her.

Tverrfaglige temaer: De tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling er sentrale i UNg agenda.

Lærerstyrt dialogisk undervisning (15 min)
Ta opp nettsiden: Spørsmål og svar: Russlands invasjon og krigen i Ukraina (fn.no) og bruk denne som utgangspunkt for dialogisk undervisning om bakgrunnen for krigen og hvor vi står nå. Repeter begrepene EU, NATO, verdenssamfunn og sanksjon. Pek på hvordan både Norge, EU, NATO og USA støtter Ukraina i denne konflikten.

Fordypning i grupper (10 min)
Del klassen i to grupper, A og B, for gjennomføring av de to neste oppgavene. Elevene får i oppgave å gå gjennom nettstedet dere hadde oppe i plenum, og i tillegg bruke andre ressurser. De skal finne mest mulig informasjon om sitt tema-spørsmål. Gruppe A: Hva er bakgrunnen for krigen i Ukraina? Gruppe B: Hva er Norge, EU og NATOs rolle i krigen i Ukraina?

Felles oppgave: Speed Dating (25-30 min)
Dette er en metode for å øke elevenes engasjement og aktivere bruk av muntlige ferdigheter hos alle elevene i klassen.

1. Klassen er delt i to grupper. Elevene i gruppen med tema A skal sitte ved pultene sine, og elevene i gruppen med tema B skal bevege seg i klasserommet. Elevene får så 1.5 minutt til å fortelle hverandre alt de har funnet ut om sitt tema, mens den andre lytter. Så forteller den andre, før alle i gruppe B går til nytt bord.
2. Etter noen runder med samtaler forandres spillereglene. Nå skal fokuset være på å lytte, og når det byttes plass så skal de fortelle om det de har fått fortalt i runden før. Dette er litt mer krevende, men elevene får øvd på å være gode lyttere og plukke ut det viktigste.

Innledning til læreren:
Norske elever har opplevd store omveltninger de siste årene, først med en ny smittsom sykdom og nedstenginger i samfunnet over to år. Så ble det krig i Europa da Russland invaderte Ukraina, og denne konflikten har eskalert de siste månedene. Krigen blir brakt nærmere elevene med det som kalles energikrigen, og de konsekvensene dette har for elevene både hjemme og på skolen. Det er mange familier som har fått det tøffere økonomisk, og bedrifter må slå seg konkurs på grunn av de store strømregningene. Du som lærer kjenner dine elever best og vet om de trenger å få luftet bekymringer rundt dette i klassen. Da kan du velge å kjøre første del av økt 1 med lærerstyrt undervisning om bakgrunnen for krigen i Ukraina, men i stedet for Speed Dating og forarbeid knyttet til dette så kjører du opplegget nedenfor for å snakke om tanker og spørsmål elevene har. Du trenger da på forhånd å lage en anonym Padlet til bruk i klasserommet. Last ned Padlet på statped.no.

Lærerstyrt dialogisk undervisning (15 min)
Ta opp nettsiden: Spørsmål og svar: Russlands invasjon og krigen i Ukraina (fn.no) og bruk denne som utgangspunkt for dialogisk undervisning om bakgrunnen for krigen og hvor vi står nå. Repeter begrepene EU, NATO, verdenssamfunn og sanksjon. Pek på hvordan både Norge, EU, NATO og USA støtter Ukraina i denne konflikten.

Refleksjonslogg (10 min)
Elevene skriver refleksjonslogg om egne tanker rundt krigen i Ukraina, tanker og spørsmål de har om dette.

Spørsmål i Padlet (20 min)
Ta opp Padlet som er laget for formålet her, og gi elevene 5 minutter til å sende inn spørsmålene de har. Gå gjennom disse punkt for punkt dialogisk i klasserommet.

Revider og oppdater (10 min)
Elevene reviderer refleksjonsloggen sin og oppdaterer evt. med nye spørsmål som de ønsker svar på. Denne leveres inn til læreren, slik at du kan følge opp dette senere.

Innledning til læreren:
I denne timen skal elevene jobbe med journalistisk metode og utarbeide gode spørsmål. Temaet som står i fokus er "Strømkrisen i Norge og årsaken til denne."

Lærerstyrt dialogisk undervisning (10 min)
Som journalist må du sette seg godt inn i det temaet som intervjuet skal handle om. I tillegg må du tenke på hvem du skal stille spørsmålene til for å få gode svar, og hvordan du skal lage gode spørsmål. Snakk sammen om hva som er viktig å huske på for å få gode svar.

Her er noen tips til momenter dere bør komme innom:

• Det er forskjell på lukkede spørsmål og åpne spørsmål.
• Hvis du stiller et lukket spørsmål så får du typisk ja/nei-svar. Da er det vanskelig å lage et godt intervju. (Var det bra med høstferie?)
• Hvis du stiller et åpent spørsmål så får du høre hva intervjuobjektet tenker og mener om temaet. (Hva synes du er bra med at vi har høstferie?)
• Oppfølgingsspørsmål. Du bør tenke gjennom hva som er gode oppfølgingsspørsmål for å få vite mer om hva intervjuobjektet svarer. Hva vil du vite mer? Er det mer informasjon du kan finne ut? Har intervjuobjektet eksempler å vise til? Kan de utdype mer?
• Nøytralt språk. Du skal skrive objektivt og ikke "synse" i teksten din.
• Bruk spørrepronomen: Når du jobber som journalist så bør du stille spørsmål som gir leseren svar på hva som har skjedd, hvem som var involvert, hvor det skjedde, når det skjedde, hvordan det skjedde og hvorfor det skjedde.

Individuelt arbeid (10 min)
Media er opptatt av strømkrisen, og det har vært skrevet mye om dette med ulike vinklinger. Nedenfor er det lenker til forskjellige medieoppslag. Les minst to av de følgende tekstene:

• Derfor er det høye strømpriser nå (nrk.no)
• Sykehus tvinges til å skru ned temperaturen for å spare strøm (nettavisen.no)
• Senker innetemperaturen i offentlige bygg: Det kan bli ubehagelig for elevene å sitte lenge (nrk.no)
• Oslo skrur ned varmen i skoler og barnehager (utdanningsnytt.no)
• Vil at Stortinget skal senke temperaturen (vg.no)

Spørsmål elevene skal jobbe med ( 15 min)
Be elevene finne ut mest mulig om følgende spørsmål: Hva er grunnen til strømkrisen i Norge i dag? Hvilke konsekvenser får strømkrisen forskjellige steder i Norge? Hvordan er det i din kommune?

Arbeid med læringspartner (25 min)
Tenk at dere er journalister som skal lage en artikkel om strømkrisen. Bli enige om vinkling/problemstilling og hvem dere vil intervjue. Finn ut mer om intervjuobjektet før dere lager spørsmål. Jobb så med å lage gode spørsmål dere kan stille for å få vite mer om temaet/vinklingen dere har valgt. Husk på tipsene dere snakket om i begynnelsen av timen! Lag minst 5 spørsmål, med oppfølgingsspørsmål. Disse leveres til læreren på slutten av timen. Send gjerne inn noen av spørsmålene før eller under sendingen av UNg agenda.

Dere har nå sett på forskjellige foredrag, videoer og panel-samtaler om de fire temaene krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise og klimamålene. Elevene skal velge ett av temaene som de ønsker å fordype seg i, og en av de tre oppgavene nedenfor. De kan finne mer informasjon om temaet de har valgt på nettet.

Skriv en nyhetsartikkel på ca 300 ord om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet (krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise eller klimamålene). Du kan laste ned og bruke vår skriveramme for nyhetsartikkel hvis du ønsker det.

Tips til å skrive nyhetsartikkel:

• En nyhetsartikkel skal være en informativ og objektiv tekst som forteller om noe som har hendt. Informativ betyr at den gir informasjon/opplyser om noe. Det at teksten er objektiv betyr at den er skrevet på en saklig måte, uten at du bruker din egen mening. Du må også ha klart for deg hvem som er målgruppen for nyhetsartikkelen. Hvem skriver du til?

• En nyhetsartikkel er formet som en omvendt pyramide, hvor det viktigste kommer først. Selve hovedpoenget ditt skal komme i tittelen, i innledningen går du videre med viktige opplysninger om hva og hvem saken handler om. Deretter fyller du ut med flere detaljer i teksten som kommer. Alle opplysningene sorteres etter hva som er viktigst, det minst viktige skal stå til slutt.

• En god måte å skrive på er å veksle mellom fakta, indirekte sitat og direkte sitat. Når du bruker et indirekte sitat så gjenforteller du hva noen har sagt, og når du bruker et direkte sitat så skriver du nøyaktig det noen sa med anførselstegn eller replikktegn i teksten.

Jobb sammen med en læringspartner og lag en fagsamtale på 5-7 minutter om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet (krigen i Ukraina / energikrig / strømkrise / klimamålene). Skriv manus først, og sørg for at dere begge to sier like mye. Du kan ta opp fagsamtalen på mobiltelefonen, eller lage et teamsmøte som dere tar opp.

Tips til å lage fagsamtale:

• Fortell hvilket tema dere skal snakke om og forklar hva temaet dreier seg om
• Forklar alle faguttrykk som dere bruker, f.eks. energikrig eller strømkrise.
• Utdyp forskjellige sider ved temaet og bruk eksempler.
• Pek på sammenhenger.

Skriv et leserinnlegg på minst 300 ord til Si;D om temaet ditt og hvilke barnerettigheter som henger sammen med temaet. (krigen i Ukraina, energikrig, strømkrise eller klimamålene). Si;D er Aftenpostens debattsider for ungdom mellom 13 og 21 år. Du kan sende inn leserinnlegget til: [email protected].

Tips til å skrive leserinnlegg:

• Lag en innledning som fenger
• Vær tydelig på hva som er din mening om temaet, og hvorfor dette er viktig også for andre
• Kom til poenget ditt tidlig
• Vær tydelig og presis
• Vis engasjement
• Skriv din egen mening med egne ord