3 av 4 unge bekymrer seg for krigen i Gaza
3 av 4 unge bekymrer seg ofte eller hele tiden for krigen i Gaza
En fersk rapport fra UNICEF Norge avdekker hvordan krigen i Gaza påvirker unge i Norge: Mer enn 3 av 4 ungdommer oppgir at de er bekymret for det som skjer i Gaza ofte, eller hele tiden. Den viser også at de får mesteparten av informasjonen om krigen i Gaza fra TikTok og Instagram.
Det er første gang en kartlegging av norske barn og unges tanker og følelser om den pågående krigen i Gaza har blitt gjort, og resultatene viser at mange unge kjenner på sinne, tristhet, bekymring og en følelse av håpløshet.
-Dette er svært urovekkende. Vi vet at mange barn og unge blir eksponert for usensurert innhold av krigsscener, brutal vold og store menneskelige lidelser fra krigen som foregår i Gaza. At så mange som 3 av 4 går rundt med en bekymring om dette er dramatisk.
Helle Eiborg, fagansvarlig for barn og unges medvirkning i UNICEF Norge
Slik beskrev en jente på 18 år hva hun følte: "Blir kvalm, og lei meg. Har mareritt om å være et av barna der."
Respondentene er mellom 14 og 19 år, og hele 68 % oppgir at de får mesteparten av informasjon om Gaza på sosiale medier, først og fremst TikTok. Kun 26 % har redaktørstyrte medier som TV, radio og nettaviser som sin primære kilde, og 6 % oppgir at de får det meste av informasjon fra voksne eller på skolen.
Vanskelig med kildekritikk og alternativ informasjon
Direktesendte og ufiltrerte videoer fra krigsområder når barn og unge helt ned i 13-årsalderen. Krigsscener og menneskelige lidelser blandes i feeden sammen med venners innhold og andre hverdagslige temaer. Dette gjør at de unge selv må være kildekritiske og klare å skille «fake news» fra sannhet.
"(Jeg føler) forvirring fordi jeg ikke vet hvilke fakta som er sanne og hvem jeg skal tro på, tristhet fordi mennesker dør, og frustrasjon og frykt fordi de voksne som styrer i landene ikke klarer å finne ut av ting og styre på en ordentlig måte." Jente 18 år.
"Jeg blir sint og frustrert på at den norske regjeringen og vestlige myndigheter ikke gjør noe, på at tidligere generasjoner har greid å dehumanisere Palestinere til den grad at verden ikke reagerer, og på at norske og vestlige medier nekter å rapportere ordentlig og kalle folkemord for folkemord." Jente 19 år.
"Dobbeltmoralske, ulogiske og fordomsfulle voksne"
I undersøkelsen stilte vi spørsmålet «hvilke følelser får du inni deg når du tenker på krigen i Gaza?». Mange av følelsene og bekymringene de beskriver stammer fra grafiske skildringer i sosiale medier. De fleste gir uttrykk for tristhet, sinne, urettferdighet og håpløshet.
"Dobbeltmoralske, ulogiske og fordomsfulle voksne er kanskje det som vekker følelser hos meg i først grad, i form av sinne og irritasjon. Nå har situasjonen i Gaza imidlertid pågått så lenge at jeg må ærlig si at jeg ikke går rundt og føler meg dårlig, og er trist hele tiden. Selv om jeg vet at det som skjer er forferdelig føler jeg likevel en viss avstand til det, fordi det er så langt unna min egen hverdag." Gutt 18 år.
Psykologspesialist Belinda Ekornås ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging understreker at sterke bilder og historier om lidelser kan føre til at unge blir urolige, bekymret, føler seg hjelpeløse og føre til konsentrasjons- og søvnvansker:
-Enkelte unge kan miste troen på fremtiden og på at de selv, myndighetene eller samfunnet kan gjøre noe for å hjelpe. For å nyansere bildet av håpløshet er det også viktig at unge lærer om hvordan de selv kan bidra, og om hva myndighetene og verdenssamfunnet gjør for å hjelpe de som lider.
En annen viktig kilde til nyanser er å lære kildekritikk og om hvor de finner riktig og bred informasjon om hele situasjonen – både om hva som skjer i Gaza og om hva verdenssamfunnet gjør for å hjelpe.
Belinda Ekornås, psykologspesialist
UNICEF: -Svært bekymret
UNICEF Norge er bekymret for at barn og unge får ufiltrert informasjon om krigen i Gaza og at mange ser dette alene. Nå er det viktig at laget rundt barna, hjemme og på skolen, snakker om hva som skjer i Gaza. Norske myndigheter må sikre at skolen har dette på agendaen og skaper et trygt som for å snakke om hva barn og unge ser på nett og hvordan man kan håndtere det man ser.
-Undersøkelsen viser tydelig at det er behov for mer kunnskap om hvordan barn og unge påvirkes av å se andre barn bli utsatt for alvorlige krigslidelser. Vår generasjons barn står ovenfor en helt ny måte å få informasjon og nyheter på. Dette vet vi foreløpig veldig lite om hvordan det vil påvirke barn i det lange løp. Vi mener derfor at det er behov for mer forskningsbasert kunnskap og føre-var-tiltak, sier Sara Bondø, fungerende direktør for barns rettigheter i UNICEF Norge.
Mange trekker fram hvor vondt det er å være vitne til de store lidelsene, som denne gutten på 19 år:
"(...) Jeg blir lei meg av å se sprengte kropper, avkappede hoder, palestinere i camper som ligner de fra 40-tallet og små barn med manglende lemmer. Det gjør ordentlig vondt å se videoer som hun jenta som hang fast på veggen, barnet med et øye ute av skallen og babier som er totalsprengte, altså bare kjøttrester. Det er drit vondt at jeg ikke kan gjøre mer enn å donere det lille jeg har av penger, reposte alt jeg ser, boycotte, protestere og generelt være høylytt om tema. Jeg vet det hjelper, men fy faen det er vondt å se hvor mange som ikke gidder å velge bort noen typer mat for å hjelpe millioner av mennesker i nød(...)" Gutt 19 år.
"Jeg blir så sint. Jeg skjønner også at nyhetssendinger om krigen må vise hva som skjer der nede men det er så grafisk at jeg ikke lenger kan se på nyheter. Da mister jeg nattesøvnen. Jeg blir også frustrert fordi jeg ikke kan gjøre noen ting som helst for å hjelpe. Jeg har ikke penger. Jeg kan ikke påvirke noe politisk. Jeg må bare akseptere at alt er nyttesløst(...) Jeg tenker på fremtiden og hvordan den ser mørkere og mørkere ut. Jeg kjenner bare på så mye uro." Jente 19 år.