Aktiviteter

Læreren ber alle som passer til beskrivelsen reise seg (se forslag nedenfor). De som ikke reiser seg, klapper for alle som har reist seg.

• Alle som har brune øyne reiser seg.
• Alle som kan plystre reiser seg.
• Alle som kan hinke på ett ben reiser seg.
• Alle som har hvite sokker reiser seg.
• Alle som har bursdag i juni reiser seg .
• Alle som liker å tegne reiser seg.
• Alle som har mistet en eller flere tenner reiser seg.
• Osv.

Det er fint vi er forskjellige, men alle har de samme rettighetene og er like mye verdt.

Faddere og fadderbarn har med bilde av seg selv. Bildene limes opp på en stor plakat i hver klasse, og alle skriver navnet sitt under bildet av seg selv. Klassene forærer hverandre «klassebildene» som kan henges opp og brukes til å lære navnene på hverandre.

Alle elevene sitter i en ring. En elev står i midten av ringen (og har ingen stol). Eleven midt i ringen sier f.eks: «Jeg heter Kristina og jeg liker å danse.»

Alle elevene som liker det samme som Kristina, bytter nå plass. Kristina, som står i midten, skal prøve å finne en stol som hun kan sette seg på, slik at en annen elev må være i midten. Den eleven som står igjen uten en stol å sitte på, er den neste som skal være i midten.

Andre tema kan være noe man har (f.eks: «Jeg heter Synnøve og jeg har en hund». Da må alle elevene som har en hund bytte plass). Denne leken kan også lett knyttes til aktuelle tema dere jobber med (som f.eks: frukter, grønnsaker, osv).

Elevene er «atomer» som spretter rundt i klasserommet. Når læreren roper et tall, skal elevene skyndte seg å danne grupper med riktig antall elever. Dersom læreren roper tallet 3, lager elevene treer-grupper. Noen blir rest-gruppe.

Alle elevene i hver gruppe får så i oppgave for eksempel å fortelle navnet sitt og favorittfargen sin, eller navnet sitt og favorittleken sin, osv.

Deretter spretter elevene rundt som kuler igjen, inntil læreren roper ut et nytt tall.

Alle bortsett fra én står i en ring og holder hverandre i hendene. Den ene skal ikke se hva de andre gjør. Alle i ringen «lager en knute» uten å slippe hendene til hverandre. Når de er ferdige, roper de: «Knutemor!» Nå skal den som er Knutemor prøve å løse opp knuten uten at noen slipper taket i hverandre.

Kan lekes både ute og inne. Barna deles inn i grupper på 4–6 elever. Læreren leder leken. Lederen gir oppgaver der poenget er at gruppen skal være i gulvet med et visst antall kroppsdeler, for eksempel fire bein og to hender, tre bein, seks hender og en rumpe, osv. Da må de bygge figurer ved å henge, stå, ligge eller sitte på hverandre.

Alle elevene står eller sitter i en ring. En etter en skal de presentere seg ved å si navnet sitt. Etter navnet sitt skal de si et dyr som begynner på samme bokstav som forbokstaven i sitt eget navn. For eksempel: «Anne Marte – apekatt!»

Deretter skal de gjøre en bevegelse som forteller noe om dyret de nettopp sa. Etter at eleven har sagt navnet sitt, et dyr og gjort bevegelsen, hilser de andre tilbake ved å gjøre den samme bevegelsen.

I neste runde skal elevene bare si navnet sitt. Denne gangen skal de andre elevene hilse tilbake ved å gjøre bevegelsen vedkommende gjorde i forrige runde.

Alle elevene går rundt og håndhilser på hverandre. Når elevene hilser, presenterer de seg ved å si navnet sitt. Deretter «bytter» de navn med eleven de hilser på. Neste gang de hilser på noen er det nettopp det nye navnet de skal bruke – ikke sitt eget. Hver gang man hilser bruker man altså et nytt navn.

Etter hvert som elevene får sitt eget navn tilbake, stiller de seg inntil veggen i klasserommet. Klarer alle elevene å «få» sitt eget navn tilbake?

Dette er en lek fra Nepal som minner om «Stein, saks, papir». Del elevene i to lag – gjerne faddere mot fadderbarn. Lagene står på hver sin rekke vendt fra hverandre og blir enige om de skal være mur, hare eller pistol. Læreren eller en annen lekeleder sier «mur, hare, pistol!» På «pistol» snur lagene seg mot hverandre og viser tegnet for det de har valgt å være:

• Mur: Hendene i kors.
• Hare: pekefingrene opp på hver side av hodet.
• Pistol: en pekefinger mot det andre laget.

Muren vinner over pistolen, pistolen vinner over haren, og haren vinner over muren. Laget som vinner får ett poeng. Første lag med fem poeng (for eksempel) har vunnet.

50 eller 30 nummererte poster med ett spørsmål på hver post plasseres i skolegården. Antall poster avhenger av hvor mye tid dere har.

Del elevene i grupper med til sammen 4–6 faddere og fadderbarn i hver gruppe. Gruppene lager hvert sitt grupperop. Alle ropene må være forskjellige. Hver gruppe har sin definerte «base» i nærheten av læreren, og i hver base er det en terning.

På startsignal kaster alle lagene terningen og finner posten terningen viser (1, 2, 3, 4, 5 eller 6). Når en i gruppa har funnet posten, roper vedkommende grupperopet for å samle gruppa. Når alle er samlet, svarer de på spørsmålet og løper til læreren med svaret.

Er svaret riktig, triller de terningen på nytt og plusser tallet de får med tallet de hadde gangen før. For eksempel: Var de på post 4 sist og får 3, løper de til post 7.

Hvis svaret er feil, må de telle fra det nest siste tallet de fikk. Hvis for eksempel det siste tallet var 7 og de svarer feil på post 7, triller de terningen på nytt, men legger tallet til det nest siste tallet, som var 4.

Alle gruppene skal innom post 50/30 som blir siste oppgave. Hvis den siste summen passerer 50/30, går gruppa til post 50/30. Hvis det skal kåres en vinner, kan det være gruppa som først kommer til/over 50/30 .

Last ned kopioriginal med forslag til spørsmål og fasit (pdf)

Klipp ut kortene og laminer dem, så holder de lenger! Kortene kan også brukes til en vanlig quiz i klasserommet.

Dere kan hoppe med slengtau på mange ulike måter. Her er noen eksempler:

Tre, to eller ett hopp per barn og ett sleng mellom hver.
Fire hopp pr. barn uten sleng imellom.
Fire hopp pr. barn, etter to sleng hopper ny inn, etter to nye sleng nytt barn inn osv.
To hopp pr. barn, etter ett sving ny inn, etter nok et sving ny inn og ett barn ut. Det vil da alltid være to barn som hopper.

Dere kan hoppe til regler og gjøre det reglen befaler, for eksempel:

«Bamse, bamse ta i bakken.
Bamse, bamse snu deg om.
Bamnse, bamse vend tilbake samme veien som du kom.
Bamse, bamse se mot sola.
Bamse, bamse se mot jorda.
Bamse, bamse stav ditt navn.
Bamse, bamse hopp ut på 3.
1….2….3» (Hopp ut).

Tredjemann: Still opp i en stor ring to og to bak hverandre. To begynner uten å stå i par. Den ene har’n og skal prøve å ta den andre. Den andre kan slippe å bli tatt ved å stille seg foran et par. Da må den bakerste i paret løpe. Den som blir tatt, har’n i neste runde.

Parsisten: To og to (fadder og fadderbarn, for eksempel) holder hverandre i hendene og løper sammen. Det paret som har’n, prøver å ta et annet par som får’n.

Dramasisten: To eller tre har sisten til læreren/lederen sier bytt. Når en blir tatt, skal
den/de som har sisten bestemme en øvelse "offeret" skal gjøre. Bevegelsen må gjøres inntil hen blir befridd ved at en annen deltaker stiller seg foran og gjør den samme øvelsen 3 ganger, sammen med den som står.

Alle står på rekke ved siden av hverandre. Læreren står med ballen et stykke unna og tenker på et navn; for eksempel Nora. Hen kaster ballen til førstemann på rekka (for eksempel Thomas) og sier «jentenavn på N». Dersom Thomas ikke gjetter navnet, roper læreren «høl i hatten», og Thomas kaster ballen tilbake til læreren. Så kaster læreren ballen til nestemann. Vedkommende greier heller ikke å gjette riktig navn, og ballen går videre.

Når hele rekka har gjettet, kaster læreren ballen igjen til Thomas og sier «jentenavn på No». Greier Thomas det, gir han ballen til læreren. Læreren hiver ballen så høyt opp i været hen klarer, og løper lengst mulig av gårde mens Thomas skal ta ballen. Når ballen er tatt, roper Thomas «stopp!», og læreren må stoppe.

Thomas tar så tre kjempeskritt og to hink, og spytter så langt han klarer mot læreren. Læreren former en ring med armene, og Thomas skal forsøke å treffe oppi ringen med ballen. Klarer han det, er det han som skal stå neste gang. Hvis ikke, står læreren en runde til og finner på et nytt navn, en by, et land, en ting i naturen eller lignende.

Det bør være en lærer som leder til barna er trygge på leken.

Er dere ute på tur, kan det være gøy å legge inn noen aktiviteter i form av en natursti, hinderløype eller lignende. (For eksempel Tarzanleken - en variant av sisten der man ikke har lov å trå på bakken/gulvet).

UNICEF-runden er et morsomt og meningsfullt solidaritetsløp der elevene samtidig bidrar til å hjelpe jevnaldrende i andre land med deres rett til skolegang. Fadderklassene kan løpe sammen, eller dere kan få med dere hele skolen på en av skolens aktivitetsdager.

Les mer og meld dere på UNICEF-runden

Alle står i en ring, bortsett fra blindebukken som står i midten. Blindebukken har et bind for øynene og ser ingenting. Ringen går rundt blindebukken i takt med musikken. Når musikken stanser, stanser ringen. Blindebukken finner fram til en i ringen og kjenner etter hvem det kan være. Når musikken starter igjen, begynner ringen å gå, og blindebukken går tilbake, tar av bindet for øynene og prøver å gjette hvem det var. Hvis blindebukken gjetter riktig person, blir det den nye blindebukken.

En fadder og et fadderbarn går sammen. Den ene lager langsomme bevegelser til musikk, og den andre prøver å speile bevegelsene så godt som mulig. Etterpå bytter de.

Faddere kan være lærerassistenter og hjelpe fadderbarna med enkle oppgaver. Det er stas å få denne tilliten, og mange viser en ny side av seg selv når de får en sånn oppgave. I forbindelse med tradisjoner som juleverksted, har mange skoler gode erfaringer med å sette sammen eldre og yngre elever.

Sett sammen lag med ca. seks faddere og fadderbarn. Be lagene om å forme tallet eller bokstaven du roper opp. Ett poeng til laget som er først ferdig. Du kan også gi lagene enkle regnestykker og be dem forme tallet som utgjør svaret.

Besøk biblioteket på skolen eller i nærmiljøet sammen. Fadderne kan ha forberedt noe de vil lese for fadderbarna. Sammen kan de også se på bøker de finner på biblioteket. Faddere og fadderbarn kan vise hverandre bøker de har jobbet med og eventuelt bokanmeldelser de har laget i form av skrift eller tegning.

Aktiviteten kan gjennomføres i en gymsal eller liknende, eller ute. Del elevene inn i lag på for eksempel to faddere og to fadderbarn på hvert lag. Lagene skal samle flest mulig bokstaver innenfor en bestemt tidsramme. Etterpå får de en gitt tid til å forme ord med bokstavene. Lapper med bokstaver kan legges åpent i et stort, oversiktlig område eller gjemmes. Det bør være mange nok lapper til at barna kan bruke flere minutter på å samle bokstaver.

Alle lagene stiller opp bak startstreken og venter på startsignalet. Det er bare lov å hente en bokstav av gangen til lagområdet. Når tiden er ute, skal lagene forme ord av bokstavene. Velg om de skal få en gitt tid eller holde på til de ikke klarer å lage flere ord. De som lager flest ord, bruker flest bokstaver eller liknende, har vunnet. (En vanskeligere variant er å lage ord i en bestemt kategori; navn, land, barnerettighet, dyr osv. Ord som beskriver en barnerettighet kan f.eks. telle dobbelt.)

Hvis det er mye støy rundt dere, kan det være fint å gjøre noe som går litt roligere for seg, som for eksempel «Spill død». Læreren sitter på en stol mens barna legger seg ned på gulvet og lukker øynene. De som ligger på gulvet, må ikke røre seg når læreren har sagt «spill død». Hvis læreren ser at noen rører på et øyelokk eller en finger eller noe annet, er vedkommende ute. Da skal hen hjelpe til med å se etter andre som rører på seg.

Hemmelig tips: Den på stolen er den eneste som har lov til å prate. Kan du en god vits, er det vanskelig for de på gulvet å la være og le.

På elevsidene finner du seks puslespill der elevene skal sette sammen et bilde og en setning om barnerettigheter. En fin samarbeidsoppgave for faddere og fadderbarn som inkluderer litt lesetrening for de yngste.

Forskjellige aktiviteter med rettighets- og ønskekortene som ble brukt i fadderkurset, er en fin repetisjon for fadderne og en introduksjon til forskjellen på rettigheter og ønsker for fadderbarna. Her er noen ideer til hva dere kan gjøre etter en liten samtale om forskjellen på rettigheter og ønsker:

Memory
Kopier to og to sett av rettighets- og ønskekortene og klipp dem opp. La elevene spille memory med en fadder og ett fadderbarn på hvert lag. For å styrke forståelsen av forskjellen på hva som bare er «fint å ha» og rettigheter, kan du for eksempel si at stikk med en rettighet gir to poeng, mens stikk med noe som bare er fint å ha gir ett poeng.

Mime
Denne aktiviteten kan gjøres når barna er blitt kjent med kortene. Legg kortene som illustrerer rettigheter i en bolle. Del elevene inn i to eller flere lag. La en elev trekke et kort og mime rettigheten som står på kortet. Laget til den som først gjetter riktig rettighet, får ett poeng. Den som gjettet riktig, får mime neste gang.

Tegne
Grupper med faddere og fadderbarn tegner en rettighet. Gruppene kan for eksempel trekke en lapp som beskriver rettigheten de skal tegne. (Helseehjelp, vann og mat, et sted å bo, skole, lek og fritid, et navn …) De blir enige om hva de skal tegne og lager en gruppetegning. Etterpå viser gruppene tegningene til hverandre og gjetter hva de handler om.

Rettighetsplakat
Faddere og fadderbarn lager en rettighetsplakat ved å tegne eller klippe ut ulike rettigheter fra blader og liknende. Eventuelt kan de lage en «ønskeplakat» i tillegg hvor de illustrerer ulike ting som en kan ønske seg, men som ikke er noen rettighet.