Sammen og aktiv med mening for ungdomstrinnet

Sammen og Aktiv med Mening
For å opprettholde en god fysisk helse finnes det mange enkle anbefalinger tilgjengelig, men det har manglet et godt, systematisk tilbud for psykisk helse. I tillegg er det lite bevissthet rundt hva psykisk helse faktisk er, både blant voksne og barn. Artikkel 24 i FNs barnekonvensjon gir barn rett til best mulig helsehjelp, og til informasjon om hvordan de kan holde seg trygge og sunne. SAM 1 og 2 bygger på en modell utviklet av forskningsmiljøer i Australia og Danmark, kalt ABC. Navnet er satt sammen av de tre engelske ordene Act, Belong og Commit. Akershus universitetssykehus har innført modellen til Norge under det som kalles Health Promoting Hosipitals (HPH). På deres nettsted abcmentalsunnhet.no finner du utfyllende informasjon om modellen.

UNICEF Norge kaller sitt opplegg SAM – Sammen og Aktiv med Mening. Dette for at det skal være lettere for ungdommene å huske de forskjellige delene i modellen, ved at de kan knytte de tre bokstavene til innholdet i hver del.

Videoer og refleksjonsaktiviteter
SAM 2 består av 6 undervisningsvideoer på ca. 35 minutter totalt, og forslag til oppgaver. Videoene kan legges ut som omvendt undervisning til elever som er borte fra en økt, og du kan velge ut enkelte videoer som omvendt undervisning for hele klassen hvis du ønsker å frigjøre mer tid i timen. Etter hver film er det forslag til elevaktiviteter og oppgaver individuelt, med læringspartner og i gruppe. Aktiviteter som foreslås er

• individuell refleksjon
• diskusjon med læringspartner
• arbeid i grupper på ca. 4
• klassesamtale
• kafe-dialog
• fire hjørner.

Som en oppsummering anbefales at elevene lager intervjuer eller videodagbøker som demonstrerer hvordan SAM kommer til uttrykk i hverdagen. Vi anbefaler at gruppeoppgavene samles i et felles arbeidsdokument i Word eller i OneNote, som leveres inn til slutt.

Barns rettigheter
Undervisningsopplegget kan også bygges ut og knyttes tettere opp mot barns rettigheter og FNs barnekonvensjon. Tosidig plakat med UNICEFs barnevennlige versjon av barnets rettigheter og 42 tosidige kort med hver av barnerettighetene kan bestilles gratis mot frakt- og ekspedisjonskostnader i skolebutikken. Med kortene får du også et hefte med 18 tips om hvordan du som lærer kan bruke kortene i undervisningen.

Kontaktlærer og sensitive temaer
Vi anbefaler at det er kontaktlærer som gjennomfører opplegget med elevene, da det er kontaktlærer som best kjenner elevene og eventuelle hensyn som må tas. Se også tips for håndtering av sensitive temaer i klasserommet. Vi anbefaler dessuten at elevene er koblet med en læringspartner de er trygge på, og at to og to læringspartnere som fungerer godt sammen er satt opp i firergrupper før du starter med undervisningsopplegget.

Anbefalt tidsbruk
2 timer à 60 minutter. Opplegget er fleksibelt og kan lett tilpasses kortere økter, eller strekkes over flere. Det inneholder forslag til flere oppgaver både individuelt og i gruppe, hvis du ønsker å jobbe med teamet over tid. Som hjemmearbeid mellom de to øktene foreslår vi at elevene ser episoden «Psyk» av Folkeopplysningen, som er på 40 minutter. Denne kan man med fordel også se på skolen, hvis det er mulig å sette av tid til det. I tillegg har opplegget forslag til andre filmer/tv-serier klassen kan se.

• Sosial læring gjennom arbeid med fag (udir.no)
• 2.1 Sosial læring og utvikling (udir.no)
• 2.5.1 Folkehelse og livsmestring (udir.no)
• 3.1 Et inkluderende læringsmiljø (udir.no)
• Forebygge og fremme barn og unges psykiske helse (udir.no)
• Akershus universitetssykehus’ ressursside ABC for Mental Sunnhet (abcmentalsunnhet.no)
• Kampanjen Hodebra (hodebra.no)
• Vanlige følelser eller psykiske plager? (For elevene på Ung.no)

• Bakgrunn og veiledning (PDF)
• Økt 1 (PDF)
• Økt 2 (PDF)

Introduser begrepene helse og uhelse

Samtalepunkter (15 minutter):

• Vi har bare én helse som består både av en fysisk og en psykisk del. Vi er ett menneske i én kropp. Det forskjell på å være litt forkjølet og det å være skikkelig syk med influensa, og det er forskjell på å ha litt vondt i beinet og ha brukket det. På samme måte er det også forskjell på det å være litt lei seg og å være deprimert. Det er vanlig å kjenne på både positive og negative følelser i et menneskeliv, uten at du er syk av den grunn. Men på samme måte som vi kan bli fysisk syke, så kan vi også bli psykisk syke. (5 minutter)

• Introduserer barnerettighetene og vis dem på storskjerm. Klikk på rettighet nr. 24 og les høyt: «Barn har rett til best mulig helsehjelp … Alle voksne og barn skal ha informasjon om hvordan de kan holde seg trygge og sunne.» (NB! Barn er i denne sammenhengen alle under 18 år). Reflekter sammen rundt hva best mulig helsehjelp innebærer for psykisk helse og snakk om hvordan andre rettigheter kan lide dersom ikke retten til best mulig helse blir oppfylt. (5 minutter)

• Introduser SAM-modellen: SAM er en enkel måte alle mennesker kan jobbe med sin psykiske helse på hver dag; på samme måte som vi jobber med fysisk helse ved å trene og spise god og næringsrik mat. SAM handler om hva du kan gjøre hver dag for å ta vare på din psykiske helse. Navnet er en forkortelse for å være Sammen, gjøre noe Aktivt og gjøre noe med Mening. (3–5 minutter)

1. Vær sammen med noen! Du kan være sammen med en eller mange venner, du kan se en film med moren din, besøke besteforeldrene dine eller klappe litt ekstra på hunden din. Det å være sammen med andre og ha gode relasjoner frigjør dopamin og beskytter mot depressive symptomer.
2. Vær aktiv! Gå på trening, jogg en tur, gå en tur med hunden, spill fotball med lillebror eller hjelp til med å skifte dekk på bilen. Det å være aktiv er ikke bare godt for din fysiske helse, men får deg også i bedre humør!
3. Gjør noe med mening! Vi mennesker har grunnleggende behov for å føle at vi er til nytte, at vi er viktige for noen og at livet vårt har mening. Hvis livet ditt føles tomt, let etter noe du kan gjøre som gir mening og verdi for deg. Hvis du i tillegg finner noe du kan gjøre sammen med andre, og som er aktivt, så har du slått tre fluer i en smekk og produsert masse av kroppens eget sunne lykkedop!

Alle skriver ned stikkord på arket de har fått eller i arbeidsboken sin. Hva synes du var interessant? Hvorfor det? (2 minutter)

Diskuter oppgavene under og bli enige om et svar som dere skriver inn i arbeidsdokumentet deres. (15–20 minutter)

• Finn ut hvordan din kommune skårer på ungdata-undersøkelsen (ungdata.no). Diskuter om dere er enige i funnene – stemmer dette med deres inntrykk?
• Bli enige om gode ordforklaringer på begrepene «helse», «fysisk helse», «psykisk helse».
• Er dere enige i at begrepet «angst» brukes i dagligtale om noe som ikke egentlig er angst?
• Hva er forskjellen på det du trenger hjelp til fra helsesykepleier eller psykolog, og det du kan du takle selv sammen med venner eller familie?

Ungdomshjernen er under konstruksjon, den er ikke ferdig. Hjernen modnes bakfra og forover, først alle funksjoner som trengs for å overleve (pust, fordøyelse, hjerterytme osv.), så følelser, og til slutt vurdering og konsekvenstenkning. Hjernen bruker over 20 år på å bli helt ferdig, og pannelappen, som jobber med vurdering og konsekvens, blir altså sist ferdig. Følelser oppstår når signaler sendes mellom nevroner i hjernen. Alle mennesker har litt ulike koblinger i hjernen basert på personlige erfaringer og genetikk, og dette gjør at vi oppfatter ting ulikt og reagerer forskjellig.

I ungdomstiden er følelser spesielt sterke på grunn av hormoner og at ungdomshjernen er veldig rask og effektiv. Ungdom kan lære seg nye ting mye raskere enn voksne. Samtidig er ikke pannelappen som demper sterke følelser og kan snakke kroppen til fornuft hvis den overreagerer, fullt utviklet. Dette kan føre til sterke reaksjoner og overveldende følelser i ungdomstiden. Det kan også føre til at ungdom tar større risikoer enn voksne uten å tenke på konsekvensene.

Alle skriver ned stikkord på arket de har fått eller i arbeidsboken sin. Hva synes du var interessant? Hvorfor det? (2 minutter)

Jobb med spørsmålene nedenfor (20 minutter)

• Hva er det som gjør at hjernecellene kan kommunisere?
• Hvordan er hjernecellene koblet til hverandre?
• Hvordan skjer disse koblingene mellom hjernecellene? Hva er det som bidrar til at de skapes?
• Hvorfor tenker vi mennesker forskjellig?
• Hvorfor kobler Emma snus til ingefær, og hvorfor får Odin julestemning av å være hos mormor om sommeren?
• Anaya og Emma forteller om minner knyttet til musikk. Har dere sanger som minner dere om da dere var små? Hvilke er det, og hvorfor tror dere at dere husker disse?
• Hjerneforsker Marte forteller at ungdomshjernen er forskjellig fra voksenhjernen. På hvilken måte er den forskjellig?
• Hva mener hjerneforsker Marte med at hjernecellene danner stier som informasjonen kan sendes på? Hva er forskjellen på sterke og svake stier?
• Hva skjer når vi er unge med alle stiene hjernecellene har samlet opp gjennom barndommen? (Tips: gartnervirksomhet.)
• Hvorfor må vi repetere ting for å lære det?
• Hva menes med at ungdomshjernen er under oppbygging? Hva er det siste området i hjernen som blir ferdig? Når er det?

Samtalepunkter (5–10minutter)

• Hvilke motorveier og stier har du i hjernen? Synestesi er når samme område i hjernen er koblet opp på flere punkter samtidig. Da får du en sanseopplevelse knyttet til flere sanser samtidig, selv om du bare påvirker ett av dem. Et vanlig eksempel er at farger er knyttet til det du hører eller ser, for eksempel at en musikklåt eller bokstaver har en spesiell farge knyttet til seg. Har dere opplevd noe sånt før?
• Hjernen er plastisk. Det betyr at den alltid kan forandre seg. Et godt eksempel på det er taxisjåfører i London. Siden dette er en veldig vrien by å lære seg kartet til, så vokser den delen av hjernen hvor stedsansen ligger når disse taxisjåførene er i opplæring. Hjernen din blir altså bedre på det du øver på. Derfor er det viktig å ikke gi opp de første gangene man prøver på noe nytt. Som et forsøk, kan dere prøve å børste tennene med motsatt hånd av det dere pleier resten av uken, og legge merke til hvor klønete det er. Hvis du gjør dette hver dag i en periode, vil du bli flinkere til det! Å huske på å si til deg selv at du ikke får noe til ENNÅ, er viktig. Det at du ennå ikke får til noe, er noe helt annet enn at du aldri vil få det til. Hvem er det som er ekspert på noe første gang man prøver?

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

… Livsmestring dreier seg om å kunne forstå og påvirke faktorer som har betydning for mestring av eget liv. Temaet skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang, og personlige og praktiske utfordringer på en best mulig måte.

Kjerneelement: Identitetsutvikling og fellesskap
Elevane skal få innsikt i korleis menneske utviklar identitet og tilhøyrsle, og korleis dei samhandlar med andre. Dei skal forstå kvifor menneske søkjer saman i samfunn, og korleis identitetsutvikling og fellesskap blir påverka av geografiske, historiske og notidige forhold. Det inneber ulike perspektiv på kva eit godt liv kan vere, og at elevane utviklar både historiemedvit og handlingskompetanse ved å forstå seg sjølve med ei fortid, notid og framtid.

• Reflektere over korleis identitet, sjølvbilete og eigne grenser blir utvikla og utfordra i ulike fellesskap, og presentere forslag til korleis ein kan handtere påverknad og uønskte hendingar.

Kjerneelementer: Kunne ta andres perspektiv
Faget skal gi elevene mulighet til å utvikle egne synspunkter og holdninger i møte med andre gjennom innenfra- og utenfra-perspektiver og gjennom dialog og refleksjon over likheter og forskjeller. På den måten skal faget bidra til at elevene utvikler interesse og respekt for hverandre uavhengig av kulturell, sosial, religiøs eller livssynsmessig bakgrunn. Faget skal bidra til at elevene utvikler mangfoldskompetanse.

Etisk refleksjon
Etisk refleksjon gir mulighet til å håndtere store og små spørsmål, konflikter og utfordringer med betydning for skolesamfunnet, hverdagslivet og det globale samfunnet. Filosofiske tenkemåter gir elevene redskaper til å analysere argumentasjon og påstander.

• Utforske andres perspektiv og håndtere uenighet og meningsbrytning.

Kjerneelement: Kropp og helse
Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.

Kjerneelement: Muntlig kommunikasjon
Elevene skal få positive opplevelser ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

• bruke fagspråk og argumentere saklig i diskusjoner, samtaler, muntlige presentasjoner og skriftlige framstillinger om norskfaglige og tverrfaglige temaer
• Informere, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål tilpasset mottaker og medium

Kjerneelement: Bevegelse og kroppsleg læring
Elevane skal bli kjende med å vere i bevegelse åleine og saman med andre ut frå eigne interesser, intensjonar og føresetnader. Elevane utforskar eigen identitet og eige sjølvbilete, og reflekterer over og tenkjer kritisk om samanhengane mellom bevegelse, kropp, trening og helse. Kroppsøving gir rom for kroppsleg læring gjennom leik og øving i friluftsliv, dans, idrettsaktivitetar og andre bevegelsesaktivitetar. Kroppsleg læring handlar om allsidig motorisk læring, utvikling av kroppsmedvit og stimulering til bevegelsesglede.